Velgerne har sagt sitt om hvem som skal være våre 169 øverste folkevalgte de neste fire årene. En valgkamp preget av et jevnt kappløp om regjeringsmakta er over, og gårsdagens valgvaker ble blant de mest spennende på lange tider.

Allerede før kruttrøyken har lagt seg etter en neglebitende valgnatt, kan vi heldigvis slå fast at valgdagen blei den festdagen for demokratiet den skal være. I ei tid hvor demokratiet er under press mange steder, er det betryggende.

Vi bør likevel ikke ta dette for gitt, og det er fortsatt grunn til å se med en viss uro på hvor mange velgere som avstår fra å stemme. Vi skal ikke slå oss til ro med at rundt 800.000 stemmeberettigede lar være å oppsøke valglokalene.

Samtidig har Høyre og Frp gjort et godt valg og pådratt seg minimalt med regjeringsslitasje. Dessuten har flere av de mindre partiene slitt intenst for å komme seg i sikkerhet på rett side av sperregrensa, og for KrF og Venstre ble valgkvelden en gyser av de sjeldne.

Vi var i en situasjon, både i dagene før valget og under opptellinga, at noen hundre stemmer i ett enkelt fylke kunne endre hele bildet. Spenningen både sperregrense-partiene var fortsatt levende da denne lederen ble innhentet av deadline. Årets valg viser til fulle hvor spennende et valg kan være og hvor viktig hver enkelt stemme er.

Er årsaken mangel på tillit til politikerne eller likegyldighet er det langt verre, og en utvikling vi må vokte oss mot. Stemmeretten vår er demokratiets diamant, men også diamanter må foredles for at de skal skinne.

Valgblogg: Slik var valgkvelden