Veksten i antallet eldre kommer til å skyte fart for alvor det kommende tiåret. Etter at vi har snakket og snakket om den kommende eldrebølgen i de to foregående tiårene, er det nå på høy tid at vi handler.
Framskrivninger av befolkningsutviklingen viser at antallet eldre over 80 år vil komme til å øke med 50 prosent i perioden 2020 til 2030. Dette vil stille både den kommunale eldreomsorgen og spesialisthelsetjenesten overfor svært krevende utfordringer.
Derfor er det slett ikke betryggende at det fortsatt ser ut til at kommunene er mer opptatt av å snakke om eldrebølgen enn å forberede oss på den. Eldreomsorgen sliter allerede i dag med rekrutteringsproblemer. Ifølge SSB vil behovet for arbeidskraft i eldreinstitusjonene øke med 200 prosent de kommende åtte årene.
Møtet med eldrebølgen handler likevel ikke bare om hvor mange sjukeheimsplasser den enkelte kommune har på tegnebrettet eller i sine økonomiplaner eller hvor mange helsearbeidere vi utdanner. Skal vi takle utfordringen må vi også tenke nytt om hvordan vi løser den.
Velferdsteknologi blir her et nøkkelord. I fagbladet Sykepleien uttaler avdelingsdirektør Kristin Mehre i Helsedirektoratet at kommuner som ennå ikke har kastet seg på den bølgen, bør starte nå. Så langt er det altfor mange kommuner som har valgt å sitte på gjerdet. Kombinert med rekrutteringsutfordringene er det en svært dårlig strategi.
Innføring av ny teknologi kan sjølsagt ikke erstatte varme hender eller høyt kvalifiserte omsorgsarbeidere. Ny teknologi kan imidlertid gjøre eldre i stand til å klare seg bedre hjemme lenger og slik redusere både sjukeheims- og arbeidskraftbehovet. Samtidig kan de ansatte i eldreomsorgen bli frigjort til de oppgavene der de trengs mest.
All omstilling tar tid. Det gjelder også innføring av ny teknologi i eldreomsorgen. Mehre påpeker at det vil ta tid før man kan hente ut gevinstene. I kommuner som lener seg tilbake og venter, vil det straffe seg i form av høgere kostnader seinere, men verst av alt: Et dårligere tilbud til morgendagens eldre.