Vold i nære relasjoner er et betydelig samfunnsproblem og alvorlig, integritetskrenkende kriminalitet. Det nære forholdet til voldsutøver vil oftest gjøre krenkelsen ekstra traumatisk. Samtidig blir terskelen for anmeldelse høy.
I slike saker er det derfor ekstra viktig å sørge for at offeret blir tatt godt vare på når vedkommende først ber om hjelp. Særlig viktig er det at helsetjenesten har rutiner som både sikrer god oppfølging og ivaretar ofrenes rettssikkerhet.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin mener ifølge NRK dessverre ikke at det er tilfelle. Ofre kan oppleve møtet med primærhelsetjenesten som et svik. For dårlige rutiner for dokumentasjon av skader kan føre til at bevisene ikke holder til en fellende dom mot voldsutøveren.
Årlig registrerer politiet i overkant av 3.000 anmeldelser om mishandling i familieforhold. De senere tiårene har tallene økt. Årsaken er trolig mer oppmerksomhet om slik vold samt at familievold har fått høyere prioritet hos politiet. Stortinget har også skjerpet straffenivået.
Dette har fått fram saker som tidligere var gjemt i mørketallene, men ennå er det mange saker som forblir gjemt. Det er primært de groveste tilfellene av vold og trusler som anmeldes, og fortsatt er det mange som ikke våger å anmelde familievold. Derfor er det alvorlig når mangel på gode rutiner for sikring av bevis i primærhelsetjenesten fører til at viktige bevis glipper. I motsetning til voldtekts- og overgrepsofre, blir ikke voldsofre tatt hånd om i overgrepsmottak. Bare åtte av 24 overgrepsmottak har tilbud til ofre for familievold.
Mange ofre er sjøl redde for konsekvensene av å søke hjelp. Derfor er dette ikke noe enkelt problem å løse, verken for lege eller for politi og påtalemakt. Men når først et offer for familievold klarer å søke hjelp, må det være et minstekrav at vi har rutiner på hvordan bevis på skader skal sikres.
En løsning kunne være at også voldsofre ble henvist til overgrepsmottak med spisset kompetanse. Men som helseministeren peker på, kan det heve terskelen for enkelte for å få hjelp. Det er ikke akseptabelt. En klarere instruks til kommunale legevakter bør derfor være første steg.