På få måneder har boligmarkedet gått fra selgers til kjøpers marked. Nå kommer kravene om å lette opp på boliglånsforskriften med fornyet styrke.
Boligmarkedet har gått inn i en ny fase det siste året. Særlig i hovedstaden var prisoppgangen i fjor det man bare kan beskrive som faretruende høy. I år har vi opplevd utflating og – varierende fra område til område, også prisfall. På landsbasis er nyboligsalget nå 20 prosent lavere enn i fjor.
Stadig flere peker nå på boliglånsforskriften som regjeringen innførte på tampen av fjoråret, og mener det er på tide å gjøre det lettere å låne igjen.
Boliglånsforskriften har hele tiden vært ment som en midlertidig ordning. Den utløper til sommeren, og innen da må Regjeringen ta stilling til om den skal fortsette slik den er i dag, om den skal justeres eller bare opphøre. Det siste ville neppe være en klok beslutning allerede nå.
Som med all annen medisinering er det sjølsagt fornuftig å vurdere både virkestoffer og dosering etter en tid, og man bør være på vakt mot alvorlige bivirkninger. Så langt er det imidlertid ikke noe som tyder på at medisineringen bør avsluttes med umiddelbar virkning.
Boliglånsforskriften har langt på veg bidratt til en normalisering av boligmarkedet, og bidratt til en nødvendig korreksjon. At amatørspekulantene ble skremt ut av markedet, behøver ingen å engste seg for. Det er heller ikke bankene eller meglernes behov for vekst som bør veie tyngst.
Det er høye boligpriser og ikke boliglånsforskriftens krav til egenkapital som er førstegangskjøpernes største utfordring. Derfor er det mer skadelig for dem om et nytt frislepp fører til ny prisgalopp i boligmarkedet.
Norges Bank spår en lav boligprisvekst de nærmeste månedene før den legger seg på knapt tre prosent årlig fra 2019. Det kan godt være rom for justeringer i forskriften for å rette på åpenbare misforhold, men om Norges Banks prognoser holder seg, er det ingen grunn til panikk. Dette er en prognose som ligner på en bærekraftig prisutvikling.