Frp-nestor Carl I. Hagen har satt varige spor etter seg i norsk politikk. Sjøl politiske motstandere er enige i at det står respekt av innsatsen. Mange vil også mene han bør hedres.

En slik heder må han gjerne få, men ikke med en plass i Nobelkomiteen. Så lenge han som vara til Stortinget kan komme til å måtte møte der samtidig som han sitter i komiteen, bør Stortinget avstå fra å velge ham.

Carl I. Hagen har ikke vært nærmere en plass i Nobelkomiteen enn akkurat nå. Det er ingen hemmelighet at han har ønsket seg dette i mange år – og at han har vært skuffet over å ha blitt vraket. Onsdag ble han innstilt som kandidat av Frp.

Det er 40 år siden det ble bestemt at stortingsrepresentanter ikke kunne innvelges. Målet var å tydeliggjøre komiteens uavhengighet fra storting og regjering. Aase Lionæs (Ap) var da leder samtidig som hun satt på Stortinget.

Sett utenfra er det allerede vanskelig nok å skille mellom Nobelkomiteens arbeid og hva som er uttrykk for offisiell norsk politikk. Det bør være nok å minne om hvordan Kina reagerte på tildelingen til Liu Xiaobo.

At også Ytterhorn hadde samme dobbeltrolle som Hagen nå kan komme til å få, betyr lite. Har man gjort feil en gang, kan det aldri være et argument for å gjøre det igjen. Dette handler om mer enn Hagens ære. Det handler om Nobelkomiteens troverdighet og integritet. Det er synd for både Carl I. Hagen og Nobelkomiteen at Fremskrittspartiets stortingsgruppe og Hagen sjøl ikke ser dette.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!