420.000 av oss klarer det ikke dersom renta øker med mer enn en prosent. Det viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort for Sparebank 1.

Gir denne undersøkelsen et riktig bilde av situasjonen er det høyst bekymringsfylt.

Det vil kunne ramme hele norsk økonomi om nær en halv million personer her i landet havner i betalingsproblemer, dersom renta øker med mer enn en prosent.

For det vil den garantert komme til gjøre. Vi vet bare ikke eksakt når. Norges Bank varsler nå at det første rentehoppet kommer om ganske nøyaktig et år.

Så følges det opp med nye økninger utover i 2019.

Store hopp blir det neppe.

Sannsynligvis snakker vi om en økning på 0,25 prosent i slengen, slik at en i løpet av 2019 havner på et rentenivå som er rundt en prosent høgere enn det vi har i dag.

At en slik utvikling skal sende nær en halv million nordmenn helt på kanten av stupet når det gjelder egen privatøkonomi, er tankevekkende.

Er det riktig må en stille spørsmål også ved bankenes vurdering av sine låntakere. Bankene sier selv at når de låner ut penger til bolig, så sjekker de at låntakerne kan klare en rente på fem prosent. Legger vi til grunn dagens rentenivå og øker det med et prosentpoeng, betyr det at kundene i realiteten sier at deres grense for hvilken rente de kan betjene ligger på et sted rundt fire prosent.

Uten at det kommer fram i denne undersøkelsen så tror vi det er grunn til å frykte at det er den kortsiktige kredittkortgjelden som er det som utløser problemene ved en generell renteøkning.

Isolert sett har folk råd til å betjene lån på hus og bil. Men for svært mange kommer forbruksgjelden på toppen av dette, og da bikker regnestykket feil veg.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Med den liberaliseringen vi har hatt i banksektoren er det en rad med aktører som nå aktivt markedsfører forbrukslån uten krav om sikkerhet, men til svært høy rente.

Denne utlånsvirksomheten tror vi må ilegges strengere reguleringer.

Mye tyder på at manges forbruk er for høyt og at en god del av dette forbruket er finansiert med kostbar kortsiktig forbruksgjeld.

Får det fortsette, kan de få store negative følger for den enkelte, men også for norsk økonomi.