Jeg har tenkt å sitte lenge, var beskjeden fra statsminister Erna Solberg da hun holdt sin oppsummerende pressekonferanse rett før jul. I mai blir hun historisk. Da blir hun den lengst sittende statsministeren fra Høyre. Rekorden har enn så lenge Kåre Willoch, med sine fire år seks måneder og 25 dager som statsminister.

For selv om Erna Solbergs regjering i 2018 går inn i et nokså ruskete farvann, er det ingenting som tyder på at hun blir felt som statsminister før hun slår Willochs rekord i mai. Tvert imot er det mye som tyder på at hun blir sittende hele perioden fram til neste valg. Hun kan ikke ta æren for det aleine. Et Ap i krise og et Frp som ser ut til å kunne strekke seg temmelig langt for å beholde plassene rundt kongens bord, er utvilsomt med å bidrar til at Solberg sitter ganske trygt som statsminister. Men det finnes et usikkert kort Erna ikke ser ut til å ha kontroll på.

Hensikten med å sitte med makten er, går vi ut fra, å få utrettet noe. Fortrinnsvis få gjennom mest mulig av det som er regjeringens politiske ambisjoner. På dette ikke uvesentlige punktet vil Solberg støte på større problemer i 2018 enn hva hun har gjort i sine foregående år som statsminister.

Mens Venstre etter alle solemerker er på veg inn i regjeringen, sliter nok Erna Solberg med å lese hva KrF egentlig vil. Partiet er splittet i synet på et samarbeid som inkludere Frp. Signalene fra i høst kan være et forhåndsvarsel om at de har tenkt å selge dyrt for at regjeringen skal få sine saker gjennom. Når det interne bråket i Ap på et tidspunkt gir seg, tror vi kampen om KrFs gunst blir den store spenningen i norsk politikk i året som kommer. Ernas plass i historiebøkene ligger i hendene til Knut Arild Hareide. Det er Ernas svake kort.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!