Vi trenger flere fagarbeidere i en rekke fag, og de som satser på en fagutdanning har i de fleste tilfeller gode utsikter i arbeidslivet. Veksten i antallet læreplasser de siste årene, er altså noe alle tjener på. Nå må vi videreføre krafttaket.
Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser god vekst i tallet på lærlingplasser de siste fem årene. I fjor starta over 21.500 i lære. Dette er mer enn 1.600 flere enn året før, og det høyeste tallet som noen gang er målt.
Særlig stor vekst har det vært i offentlig sektor. Kommunene tok i fjor inn hele 32 prosent flere lærlinger enn de gjorde for fem år siden. Veksten i staten har vært på 25 prosent. Privat sektor, som har mesteparten av læreplassene, har vokst noe mindre målt i prosent.
– Bransjen søkjer fleire lærlingar
Når ungdom blir stående uten den læreplassen de ønsker seg, er det først og fremst et tap for den enkelte. Det kan gå ut over både motivasjon og framtidshåp. Når over 8.000 ungdommer hvert år opplever dette, er det et stort tap for samfunnet. Ungdom blir gående på vent, og næringslivet får ikke den arbeidskrafta det trenger.
Ungdom som ikke får fullført utdanninga si, kan også få andre og mer varige problemer i en slik situasjon. Derfor er tiltakene for å få flere læreplasser så viktig. Og vi ser at det virker. Økt lærlingetilskudd, krav om flere lærlinger i staten og ved høgskoler og universitet, krav om lærlinger ved offentlige kontrakter og lærlingeløftet er eksempler på dette.
I Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane var det i fjor 1.750 godkjente lærekontrakter. Det er bedre enn året før. Men fortsatt er det nær 750 som står uten plass. I Møre og Romsdal gjaldt dette nær hver tredje søker. Vi har altså et godt stykke arbeid igjen. Arbeidsgivere og myndigheter må fortsette krafttaket for å skaffe arbeidskrafta vi trenger i framtida og for å gi ungdom den framtida de drømmer om.