Fiskeriminister Per Sandberg tråkker inn i et minefelt når har under årsmøtet til fiskebåtrederne åpner for å flytte kvoter mellom de ulike fartøygruppene. At han blir møtt med særdeles skarp kritikk fra tunge aktører i næringen bør ikke komme som en overraskelse på han.

Men det som fikk de 350 delegatene i salen til å hoppe i stolene var beskjeden fra fiskeriministeren om at han var åpen for å starte med å omfordele kvoter mellom de ulike fartøygruppene. Det være seg ringnot, trål og linebåter. – Vi må tørre å ta debatten om strukturgevinsten ensidig skal omfordeles innen de ulike fartøygruppene, var beskjeden fra Sandberg. Han er ikke lettskremt. Å komme med dette til landets fiskebåtredere på deres eget årsmøte, er godt innenfor ordtaket om å «banne i kirka».

Fiskerinæringen er nå inne i en omfattende fornyelse av flåten. Det investeres tungt i nye moderne fartøy. Da er ikke tiden inne for å skape usikkerhet om kvotegrunnlaget til de ulike fartøygruppene. At fiskebåtrederne i en slik situasjon krever forutsigbarhet er forståelig. Samtidig må rederne se at deres egen næring i stadig større grad domineres av etter hvert store og mektige aktører. De bør derfor merke seg Sandbergs spørsmål om deres bidrag til å opprettholde levedyktige lokalsamfunn langs kysten er god nok.