Sjøl om talen må sees i lys av at det er mindre enn tre uker til det russiske valget, er det ingen grunn til å avfeie den aggressive tonen bare som frieri til egne masser. For Putin handler dette også om å vise muskler og svare det de ser som en ny atomvåpenstrategi fra USA og Donald Trump.
I de skyggene av den kalde krigen kan vi nå se konturene av et nytt våpenkappløp. Sibirkulden er igjen i ferd med å feste grepet i det sikkerhetspolitiske klimaet. Det er ingen grunn til stor frykt, men god grunn til å være bekymret.
I talen om rikets tilstand i går la Putin sterk vekt på landets militære slagkraft. Han presenterte en hel rekke nye våpentyper, blant annet undervannsdroner utstyrt med atomvåpen, laservåpen og det nye interkontinentale ballistiske missilet, RS-28 Sarmat, som ble testet i oktober.
Aller mest oppsikt er det knyttet til det atomdrevne cruisemissilet som kan ha en tilnærmet ubegrenset rekkevidde, og som i teorien kan nå ethvert punkt på kloden. Disse påstås å kunne manøvrere på en slik måte at de unngår vestens rakettforsvar og rakettskjold.
Putin gjentok også budskapet om at Russland vil forbedre og modernisere sin militære infrastruktur i Arktis. I dette kappløpet om Arktis har Norge særlige interesser og en viktig posisjon. Derfor blir Putins opptrapping av sin atom- våpenstrategi også følbar for oss.
Vi bør sjølsagt ikke mane fram spøkelser på høylys dag. Foreløpig er vi langt unna det spenningsnivået vi hadde mellom øst og vest før jernteppets fall. Likevel er det god grunn til å være på vakt, og hele tiden søke løsninger som kan bidra til å dempe den økende spenningen vi nå ser.
Igjen må Natos svar være en kombinasjon av fasthet og styrke på den ene siden og på den andre siden vilje til å hele tiden søke dialog og unngå å eskalere konflikter. Vi skal ikke la oss skremme av Putins sabelrasling, men ta den på alvor.