Leder 8. mars:

«Og kvinnekampen var ikke utgått på dato»

Mange ønsket å stemple feminismen som overflødig, utgått på dato og ufarlig, men så skjedde det noe. MeToo-kampanjen har til de grader slått disse påstandene til jorda.

Grove kren­kel­ser: MeToo-kam­pan­jen har ret­tet opp­merk­som­he­ten mot sek­su­el­le kren­kel­ser på en måte som med all ty­de­lig­het syn­lig­gjør be­ho­vet for kvin­ne­kamp.  Foto: shutterstock

I mange samfunn øker undertrykkelsen, og de økonomiske forskjellene er fortsatt enorme

Leder

På få måneder har kampanjen skapt viktigere resultater og ført til større endringer enn det siste tiårets 8. mars-tog til sammen.

Vi snakker om en oppvåkning og et tidsskille. Det er gjort opp ny status og det er skapt en ny dagsorden. Kampanjen har vist at kampen mot undertrykkelse av kvinner fortsatt har sprengstoff i seg. Mengden av historier om krenkelser ble så overveldende at de ikke lenger lot seg overhøre.

Ikke lenger like stilt, like snilt

– En annen kjensgjerning vi må ta innover oss er graden av hets, ofte kjønnsrelatert og seksualisert, kvinner som ytrer seg i det offentlige rom opplever, skriver Elisabeth Solvang i denne kommentaren.


MeToo er en kraftfull bevegelse som har gitt trakasserte kvinner makt til å si fra og sette grenser. Kraften i kampanjen har utvilsomt skapt varige endringer. Det er skapt et «før og etter». Når vi i dag feirer den internasjonale kvinnedagen, må vi likevel minne oss sjøl på at dette ikke er et vunnet slag.

For sjøl om ingenting blir som før, vil det alltid være en fare for at pendelen svinger tilbake, at kraften avtar og oppmerksomheten falmer. Vi må også sørge for at den kulturendringen denne kampanjen er i ferd med å skape, får dypere rotfeste i samfunnet enn den har fått så langt.

Derfor er det all grunn til å markere kvinnedagen med fornyet kraft også i dag. I det øyeblikk vi tror at et slag er vunnet, står vi ofte i umiddelbar fare for å tape. Varige kulturendringer tar gjerne generasjoner, og de trenger stadige påfyll av engasjerte mennesker som er villige til å kjempe.

Vi beveger oss kanskje nærmere et likestilt samfunn, men med langt mindre skritt enn vi ønsker å tro. Og ser vi på kvinnekampen i et større perspektiv, er det store gap som må tettes. I mange samfunn øker undertrykkelsen, og de økonomiske forskjellene er fortsatt enorme. Globalt tjener kvinner 23 prosent mindre enn menn, og 700 millioner færre kvinner enn menn er i lønnet arbeid.

Målet om likestilling er heldigvis akseptert som prinsipp i store deler av verden, men i praksis har vi ennå langt igjen. Derfor er det viktig at vi også i dag markerer kvinnedagen. Den er slett ikke utgått på dato, og MeToo-kampanjen kan minne oss på hvilken kraft kvinnekampen fortsatt kan mønstre.

Fagerlia-elever om kvinnedagen

Fra forsiktig nja til soleklart ja om at kvinnedagen er viktig

Er kvinnedagen fortsatt viktig, spurte vi tre avgangselever ved Fagerlia videregående skole. Etter først å ha gitt et nølende ja, snakka de tre seg fram til et langt klarere standpunkt.