Nye Ålesund kommune kan bli det kraftsenteret mellom Bergen og Trondheim som en i flere tiår har drømt om. Ålesund vil bli den suverent største kommunen i fylket. Går Giske inn kan den nye storkommunen være inne på lista over landets 10 største kommuner.

Å være på en slik liste betyr noe. Spiller politikerne i den nye storkommunen kortene sine godt, kan en så folkerik kommune både gi uttelling i form av større overføringer, men vel så spennende, nye oppgaver fra staten.

Den nye storkommunen vil også kunne spille en langt mer kraftfull rolle i forhold til fylket når det gjelder prioriteringer av samferdselstiltak og utbygging av de videregående skolene. Det vil ligge mye politisk tyngde bak de ønskene nye Ålesund kommune måtte komme med.

– Størrelsen vil bety noe. Vi forventer at det blir tatt hensyn til, sa ordfører Eva Vinje Aurdal, da hun torsdag møtte regionale statlige ledere på et møte i regi av fylkesmannen i Møre og Romsdal. På det møtet var også statssekretær i Kommunaldepartementet, Paul Chaffey. Han påpekte at det ikke var unaturlig at større kommuner også ønsker seg større oppgaver.

Det er et ønske regjeringen bør være i stand til å svare ut. Men da må Stortinget et stykke på veg gi slipp på tanken om at alle kommuner uavhengig av størrelse skal drive med nøyaktig de samme oppgavene. Det er åpenbart at nye Ålesund kommune med 65.000 innbyggere kan ta på seg større oppgaver enn for eksempel Hareid kommune eller nye Fjord kommune. Regjeringen vil nok fortsatt insistere på at vi skal ha såkalte generalistkommuner her i landet. Altså at kommunenes oppgave og styresett er likt uavhengig av innbyggertall.

Men når en nå ser hvordan kommunereformen gjør de store større og samtidig etterlater seg en rekke kommuner med mindre en 5.000 innbyggere, vil det vokse fram et langt tydeligere skille mellom de store og de små. At vi fortsatt har mange små kommuner kan da ikke brukes som et argument mot å desentraliserer nye oppgaver til de største kommunene.