Møre og Romsdal var for noen år siden et verstingfylke på statens ROBEK-liste. I løpet av året vil trolig bare en kommune i fylket stå igjen på denne listen. Det er godt nytt, og betyr fornya kommunal handlekraft.

Noe av forklaringen på de gode tidene er nemlig at kommunene har hatt 2–3 år med ekstraordinære inntekter. Dette inntektsnivået kommer ikke til å vare. Endringen i inntektssystemet gjør at det raskt blir vanskelig, særlig for mindre kommuner som har befolkningsutvikling i motbakke.

For knapt 15 år siden var 18 av fylkets 36 kommuner underlagt statlig økonomistyring. På det tidspunktet hadde de selskap av rundt 100 andre kommuner i landet på statens «svarteliste», kommuner med stor lånegjeld, budsjetter eller økonomiplaner i ubalanse og akkumulerte underskudd.

Resultatet er at kommunene er langt bedre rusta til å drive samfunnsutvikling enn på lenge, og står styrka i jobben med å utvikle eldreomsorg og skoler og tilrettelegge for næringsutvikling. Kort sagt: Forbedre innbyggere og bedrifters hverdag og skape attraktive lokalsamfunn.

Nå gjelder det å ta vare på dette armslaget, og sørge for at det ikke bare blir et blaff. En ting er små kommuner som sliter med en aldrende befolkning og fallende inntekter. En annen ting er at mange kommuner har bunnskrapte fond. Begge deler gjør kommunene sårbare. Det gjelder å takle det økonomiske pusterommet med vett.