I går ble de foreløpige tallene fra Samordna opptak klare. De viser en kraftig økning i søkertallene til de ulike lærerutdanningene. Hele 18 prosent flere vil bli førskolelærere. 15 prosent flere vil bli lærere i grunnskolen.

Høgskulen i Volda rir på den samme bølgen, og har en vekst i søkertallene til lærerutdanninga som ligger på linje med eller over den nasjonale trenden. For en institusjon som har slitt med søkertallene tidligere, er dette gledelig.

Det har ikke manglet på advarsler mot skjerpa opptakskrav for lærerutdanninga. Norske skoleledere var skeptiske da det i 2016 ble vedtatt minstekrav i på karakteren fire i matte. De fryktet at det ville gå ut over rekrutteringa, særlig i distrikta.

Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) fikk også betydelig politisk motbør fra partier som mente nye karakterkrav ville gi søkerflukt. Og i fjor var det også en viss nedgang i søkningen til grunnskoleutdanningene. Årets søkertall ser ut til å blåse den nedturen av banen.

Det kan sjølsagt være flere årsaker til dette. Den usikkerheten vi hadde i arbeidsmarkedet etter oljenedturen, kan ha ført til at flere søker seg mot «trygge» yrker. Samtidig har det vært jobbet lenge med å løfte statusen til læreryrket. Krav til inngangsbillett og kvalitet på utdanninga er en del av dette.

Den store vinneren er likevel ikke utdanningsinstitusjonene som opplever god vekst i søkertalla, sjøl om det kan se slik ut i deres pressemeldinger. Det er heller ikke studentene, sjøl om de kan se fram til et studieløp med et høgere faglig nivå.

Den virkelig store vinneren er framtidas skoleelever. Lærerens betydning for å gi elevene et godt utbytte av årene på skolen, kan vanskelig verdsettes for høyt. Læreren er nøkkelen til både en god skolehverdag og et godt læringsutbytte. I et samfunn der den viktigste ressursen vår er humankapitalen, er dette i sin tur helt avgjørende for framtidig samfunnsutvikling og økonomisk vekst.