Bøndenes krav i årets jordbruksoppgjør er det høyeste på flere år. Ingen bør være overrasket om spriket mellom dette kravet og statens tilbud kommer til å bli større enn på lenge. I fjor var avstanden vel en milliard før forhandlingene.

Temperaturen har allerede steget noen hakk i dagene før bøndene i går la fram sitt krav. Budsjettnemnda varslet nylig at bøndene har en inntektsnedgang i vente fra 2016 til i år.

Landbruksminister Jon Georg Dales svar var at dette skyldes overproduksjon på grunn av for rause subsidier. Bøndene mener at Dales diagnose er feil, og svarer med et krav på 1,8 milliarder. Helt uavhengig av om noen av dem sitter på fasiten, er dette et varsel om noen riktig heite maidager.

Ikke siden 2013 har bøndenes organisasjoner stilt ved forhandlingsbordet med et så høyt krav som i år. Den gang endte det godt for bøndene. Statens tilbud var da også rausere enn på lenge, og oppgjøret endte til slutt med en ramme på 1,27 milliarder og solid lønnsvekst.

Men det er mer enn fem år som skiller årets oppgjør fra dette. For det første hadde det vært et himla rabalder året før, der landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) fikk fanget fullt av aksjonerende bønder. I tillegg var det valgår.

Det er på ingen måte rimelig at bøndene skal oppleve videre fall i inntektene, sjøl om også andre grupper har hatt fall i reallønna i den nedgangskonjunkturen vi har lagt bak oss. Fortsetter det vil det kunne gå ut over både sjølforsyning, bosetting og kulturlandskap.