Leder 2. mai

«Slagord-politikk løser ikke gjengproblemer»

Politiet kan ikke løse den voksende gjengkriminaliteten i Oslo på egen hånd.

Innsats: En rekke alvorlige hendelser og en bekymringsfull kriminalitetsstatistikk i enkelte bydeler i Oslo forteller oss at vi må handle nå, men vi må ikke falle i forenklingsfella.  Foto: NTB SCANPIX

I det øyeblikket vi begynner å snakke om dem og oss, skaper vi problemer i stedet for å løse dem

Leder

I tillegg til mer politi for å få kontroll på de akutte kriminalitets- og ordensproblemene, er det derfor viktig at de forebyggende tiltakene trappes kraftig opp.

Gjør vi ikke noe med årsakene, er det lite politiet kan utrette aleine når mange av gjengangerne blant de kriminelle er mindreårige. Vi må ha politikere som har vilje til å løse utfordringene, og ikke fristes til å drive slagord-politikk.

Vi får ikke gjort mye med dette om vi gjør det ensidig til et spørsmål om innvandringskontroll. Sjøl om problemene er størst i bydeler med stor innvandrerbefolkning, løser vi ingenting ved si det handler om etnisitet. I det øyeblikket vi begynner å snakke om dem og oss, skaper vi problemer i stedet for å løse dem.

Når politiet innrømmer at de har mistet evnen til å få disse tenåringene ut av kriminalitet, er det alvor. Utviklingen vi ser i deler av hovedstaden ligner altfor mye på det vi ser i en rekke andre storbyer, og det er viktig å gripe inn før dette kommer ut av kontroll. Da må vi handle nå.

Antallet saker med unge kriminelle har blusset kraftig opp på kort tid. I fjor ble det ifølge en rapport fra politiet registrert over 3.000 straffbare forhold med gjerningspersoner under 18 år. Det er en økning på hele 25 prosent på ett år.

Skal innsatsen bli effektiv, må vi satse i bredden. Økte politiressurser er bare en spydpiss for å skape nødvendig trygghet, bryte opp miljøer og ta bakmenn. Uten at vi for eksempel også satser i skolen, på fritidstilbud og støtter opp om arbeidet til frivillige organisasjoner, kommer vi til kort.

Vi må våge å møte dette ærlig. Når det handler om manglende integrering, så må vi ta fatt i det. Om noe har sin rot i kulturelle forhold, så må vi også våge å snakke om det. Men vi må ikke falle for fristelsen til å forenkle.

Dette handler mye om økende sosial lagdeling i samfunnet, fattigdom og manglende deltakelse i arbeidslivet i foreldregenerasjonen. Vi går i ei felle dersom vi sier dette handler om etnisitet, slik justisministeren hevder, og unngår å ta fatt i problemenes rot. Da driver vi nye inn i gjengene.