Nominasjonen i Høyre viser at det er flere som etter valget kan tenke seg prestisjejobben som ordfører i nye Ålesund kommune. Konkurranse om et slikt verv er bra. Så er det opp til nominasjonsmøtet i Høyre å avgjøre hvem det blir. I Arbeiderpartiet er kampen om listetoppen avklart. Sittende ordfører Eva Vinje Aurdal har lyst å fullføre prosjektet hun har vært en av fanebærerne for.

Nominasjonsprosessene i de ulike partiene er denne gangen viktigere enn noen gang. Det er nominasjonen som avgjør om en etter valget i 2019 får et kommunestyre som speiler hele den geografiske bredden i den nye storkommunen. Vi tror det er svært viktig at en lykkes med det. Makter de tradisjonelle partiene den oppgaven, vil en kunne unngå at bygde- eller by-lister får makt i det nye kommunestyret. En kommune med den størrelsen som nye Ålesund blir, er etter vårt syn best tjent med at det er parti med et bredt program for hvordan de ønsker kommunene skal utvikle seg som sitter ved roret.

Men det fordrer at partiene lykkes med å få vedtatt valglister der kandidatene som har reelle sjanser til å bli valgt, har den nødvendige geografiske spredningen. Lett blir det ikke. Her skal personlig egnethet, en god kjønns- og aldersfordeling kobles sammen med representasjon fra alle deler av kommunene. For å få til det kreves det en porsjon raushet fra alle parter, der «storebror», som er dagens Ålesund kommune, nok har et særlig ansvar.

Vi tror en ordfører som har adresse i en nabokommune vil føle et ekstra ansvar for å vise at han er ordfører også for byen. Mens en kandidat fra Ålesund, ganske raskt må vise at han eller hun også er ordfører for dem som bor på Haramsøya og Harøya. En person som ikke klarer den balansegangen har ikke det som skal til for å bli ordfører i den nye storkommunen.