Mens Frp fortsatt var et opposisjonsparti ville de halvere landbruksstøtten. De ville kutte seks milliarder kroner over natten. Slik gikk det ikke. Rett nok forsøkte Sylvi Listhaug seg på kutt i sitt første oppgjør. Enden på den visa var at det endte i Stortinget der Venstre og KrF effektivt snudde kutt til påplussing.
Det illustrer forholdet mellom hva en kan vedta på et partilandsmøte og hva som er mulig å få til i praktisk politikk.
Det er nok også noe av forklaringen på hvorfor Dale valgte åpne lommeboka, i stedet for å gå for brudd i forhandlingene og dermed enda en gang sende jordbruksoppgjøret til Stortinget. Dale visste at det ville koste han omtrent akkurat det samme.
Da kunne han like gjerne ta æren for oppgjøret selv, istedenfor å gi den til KrF.
Ser en på detaljene må det ha sittet langt inn for Frp og regjeringen å gå med på det. I avtalen innføres et særskilt tilskudd for små og mellomstore melkebruk med mellom seks og 51 kyr. Det innføres et nasjonalt setertilskudd på 50.000 kroner og det kommer et eget tilskudd til drift i bratt og vanskelig terreng. Mange gode tiltak for vestlandsbonden, men temmelig langt unna Frps og regjeringens ambisjoner om større og mer effektive bruk som i framtida skal bli mindre avhengig av direkte støtte over statsbudsjettet.
Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!
Utgangspunktet for forhandlingene var åpenbart vanskelige.
Kombinasjonen av sterk kostnadsvekst, overproduksjon innen enkelte sektorer og små muligheter å hente ut mer penger fra forbrukerne, skulle normalt gjøre forhandlingene svært vanskelige.
Det endret seg i det øyeblikket statens svar på bøndenes krav var å legge en blank milliard på bordet.
Når så staten plusset på ytterligere 100 millioner, var landbruksorganisasjonene klare for å signere avtale.
Om dette blir den nye landbrukspolitiske linjen fra Frp gjenstår å se.
Velgere i Distrikts-Norge er en ikke uvesentlig gruppe for partiet. Kanskje var det dem Dale hadde i bakhodet når han valgte åpne lommeboka for bøndene.