Både husholdningene, myndigheter, næringsliv, avfallsbransjen og ikke minst næringslivet må ta ansvar for å få pilene til å peke rett veg igjen.

Da må vi ta tak i begge ender av forbrukskjeden.

Veksten i total avfallsmengde må ned. Det er meningsløst at veksten nå er høgere enn den økonomiske veksten. Dessuten må vi sørge for at en større andel går til gjenvinning.

Nye tall fra avfallsregnskapet (Statistisk sentralbyrå) viser gjenvinning av ordinært avfall i 2016 hadde falt til sitt laveste nivå på 11 år.

Det nasjonale målet for gjenvinning er at minst 80 prosent av ordinært avfall skal gjenvinnes.

I 2013 klarte vi å nå det målet.

I 2016, tre år etter, var andelen nede i 74 prosent. Det er vekst i andelen som går til deponering som er årsak til fallet. Nå er ikke utviklinga dramatisk om vi ser det i forhold til gjennomsnittlig gjenvinningsgrad de senere årene.

Likevel er det urovekkende nok når dette kommer samtidig med at den totale avfallsmengden vokser kraftigere. I 2016 var den veksten tre ganger så høy som den økonomiske veksten.

Det nasjonale miljømålet er avfallsmengdene skal vokse vesentlig mindre enn brutto nasjonalprodukt (BNP).

Norge er langt fra noen versting i europeisk målestokk når det gjelder avfallshåndtering. Avfallsmengdene fra husholdningene er langt under europeisk nivå og vi har også en bedre kontroll på problemavfallet enn snittet.

Det kan imidlertid ikke være noen hvilepute.

Nå må vi ta nye grep. Det viktigste vi kan gjøre er å sette inn tiltak som forebygger, altså som sørger for at vi produserer mindre avfall. De beste tiltakene for å endre slik atferd er de som treffer lommeboka vår.

En grønnere avgiftspolitikk er allerede på veg, og den bør også siktes inn mot forbruket vårt.

Vi bør finne langt bedre måter å belønne et miljøvennlig forbruk på, både for bedrifter og husholdninger.

Så må vi sørge for at bruk-og-kast-forbruket svir mer i pungen.