Potensialet er størst i Norge ifølge rapporten. Her hjemme vil BNP stige med 66.400 norske kroner per person, dersom kjønnsforskjellene utraderes både når det gjelder sysselsetting og antallet arbeidede timer, spår OECD.

Den siste uken har Frps Jon Helgheim skapt en engasjert debatt om samme tema. Helgheim, som egentlig er partiets innvandringspolitiske talsperson, muligens talsmann, skapte høye likestillingsbølger etter et temmelig oppsiktsvekkende innlegg på Facebook. «Kjønnskvotering, fedrekvoter og andre tåpelige påfunn er meningsløst. Det er biologiske forskjeller som gjør at kvinner vil jobbe mindre enn menn», hevdet Helgheim, og har ikke uventet fått svar tilbake.

Vi skal ikke her ta den debatten så veldig mye videre, at Helgheims egen sjef både er kvinne og dobbeltarbeidende i form av å være både Frp-leder og finansminister samtidig, gjør at Helgheims biologi-teorier blir merkelig. Men ofte er det slik at fakta noen ganger kan ødelegge en frisk debatt.

Og fakta kan OECD være ganske gode på. Deres tall viser at det siste tiårene har økningen i kvinners sysselsetting bidratt med 10–20 prosent av den årlige gjennomsnittlige vekstraten. Konklusjonen fra OECD er at de nordiske landene i dag ville ligget 20 år etter i økonomisk utvikling uten likestillingsreformene som har fått kvinner ut på arbeidsmarkedet.

Det er tall politikerne bør merke seg. Gode offentlige velferdsordninger som svangerskapspermisjon, fedrekvoter og gode barnehager er for samfunnet svært lønnsomme investeringer. At en i flere kvinnedominerte yrker, som blant annet helsesektoren, opplever at mange mot sin egen vilje må jobbe i deltidsstillinger, er ulønnsomt. Ikke bare for dem det gjelder, men også for samfunnsøkonomien i sin helhet.

Da blir det ganske meningsløst når menn i sentrale politiske posisjoner kommer opp med søkte teorier om biologiske forskjeller og drømmer seg tilbake til 50-tallet da kvinnene sto ved kjøkkenbenken. Skulle noe slikt skje vil vi aldri klare å finansiere de velferdsordningene vi i dag gladelig benytter oss av. OECD-tallene viser at politikk for økt likestilling fungerer. Den er til og med lønnsom.