Optimismen bobler over i konjunkturbarometrene, men det er ikke alle bobler som når overflaten. Noen av dem sprekker.
Vi er nemlig ikke kvitt etterdønningene av oljekrisa for godt, sjøl om bedriftene har begynt å ansette og investere igjen. Deler av næringslivet sliter fortsatt med tung last i bagasjen etter noen tøffe år. Krisen i Kleven Verft er ett eksempel. Det er flere enn de som ser aksjeverdiene sine der bli til støv som bør være urolige.
Da bunnen falt ut av offshoremarkedet og rederne lå blødende igjen etter kamp med långivere og obligasjonseiere fikk verftene ros. Politikere og media var raskt ute og viste til verftenes omstillingssuksess. Da ordrene på offshoreskip uteble, ble ordrebøkene etterfylt fra andre markeder.
Fiskebåter, ferjer, skip til ekspedisjonscruise, vindkraftfartøy, kabelleggere, kystvaktskip og til og med diamantutvinningsfartøy dukket plutselig opp fra horisonten.
Problemet er at verftene har tapt penger, store penger, og det er usikkert hvor godt de kommer til å gjøre det på flere av skipene som nå fyller ordrebøkene. Kontraktene er signert i det som må kalles kjøpers marked. Det er også større risiko for å gå på en smell i ukjent farvann i «nye» markeder.
Kleven står nå i fare for å bli splittet i to. Hovedverftet kan bli lagt helt under Hurtigrutens kontroll, mens siste rest av lokalt eierskap blir i Myklebust Verft. Igjen ser vi utvanning av lokalt eierskap, samtidig som det er knyttet usikkerhet til Hurtigrutens langsiktige interesser i Ulsteinvik.
Kleven ser ut til å måtte ta den største brottsjøen, men det skummer hardt rundt de andre verftene også. Ulstein Group har tapt 365 millioner i fjor, en milliard kroner på tre år og trenger ny kapital, skriver nett.no. Vard sto med en kvart milliard i minus etter fjoråret, mens Havyard klarte seg med «hederlige» 74 millioner i minus.
Slike sår verker, og det er ikke sikkert alle leges. Vi kan vente store endringer i verftsnæringa de neste åra. Utfallet av krisa vil få stor betydning for alle som bor på Sunnmøre.