Aldri før har ein så stor del av samfunnet si samla gjeld vore spreidd på så mange menneske. Veksten i hushaldningane si gjeld gir all grunn til uro, og det er ingen grunn til å løyse på bremsene i bustadmarknaden no.

Kanskje har ikkje bustadlånforskrifta, som vart innført i fjor, all ære for at bonanzaen i marknaden dempa seg, men det er liten tvil om at den har hatt sin verknad.

Forskrifta er ikkje perfekt. Mellom anna bør ein sjå på tiltak som kan lette vegen inn i marknaden for unge og førstegongskjøparar. Men eit fullt frislepp no ville vere eit stort sjansespel. Vi er altfor sårbare for eit rentesjokk.

På toppen av veksten i bustadgjeldgjelda finansierer vi også stadig meir av forbruket vårt med lån. Finanstilsynet opplyser at vi hadde 106 milliardar i slike lån ved utgangen av første kvartal. Det svarar til ein vekst på over elleve prosent i løpet av eitt år. Det er det doble av gjeldsveksten elles.

Samtidig ser vi at hushaldningane si sparing igjen er svakt fallande. Dette er ein dårleg kombinasjon. Jo meir vi lever på lånte pengar, jo meir sårbare er vi for ein økonomisk nedtur. Mange familiar vil få alvorlege problem ved ein renteauke, og det vil også sende sjokkbølger inn i økonomien.

Skattefrådraget for renteutgifter til bustadkjøp skulle hjelpe vanlege folk til å kjøpe ein stad å bu. No er frådraget ein viktig årsak til pris- og gjeldsgaloppen som igjen bidrar både til å halde førstegongskjøparar utanfor bustadmarknaden.

Staten sponsar no altså ein bustadspekulasjon som stenger døra for dei som aller mest treng hjelp til å skaffe seg eigen bustad. Det er all grunn til å etterlyse fornuften i dette.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!