Vi er langt mer redde for at renta skal stige enn våre nordiske naboer. Det har vi god grunn til. Vi låner mer enn både svensker og finner, og vi har mye mindre i bakhånd enn danskene. Det gjør oss mer sårbare for en renteoppgang.
Langvarig lave renter og en parallell vekst i boligprisen er den viktigste årsaken til at boliggjelda vår har vokst kraftig de siste tiårene. På toppen av dette har vi lånt stadig mer til bil, båt, hytte, oppussing og andre goder.
Finanstilsynet frykter dramatiske konsekvenser hvis renta stiger raskt
Det er ikke bare de som har høy gjeld som er urolige. Det høye gjeldsnivået til husholdningene er en av de største, om ikke den aller største, trusselen mot den finansielle stabiliteten i Norge. Sjøl en mindre økning i renta vil kunne gi store utslag både for den enkelte og for norsk økonomi.
Når rentene stiger, får vi mindre til forbruk, og det går ut over dem som produserer og selger forbruksvarer. Det kan igjen slå ut i et vanskeligere arbeidsmarked og større usikkerhet. Dette kan gi en nedadgående spiral.
Verst er det sjølsagt ved plutselige og store endringer. Så langt er det ikke noe som tyder på at noe slikt truer i horisonten, til tross for at en ulmende handelskrig kan skape problemer både for verdenshandelen og særlig små økonomier som den norske.
Utover høsten kan vi imidlertid vente oss en smakebit på hva et rentehopp kan bety. Dagens rekordlave renter vil ikke vare, og de fleste venter nå at Norges Bank vil følge opp sine tidligere signaler og skru opp styringsrenta minst en gang, og vil trolig følge opp dette i de nærmeste årene.
Det ligger ingen stor dramatikk i dette, men det kan likevel bli såpass merkbart at det vil tjene som en påminnelse om at et så lavt rentenivå ikke kommer til å vare evig. Det må både husholdningene, storting og regjering ta inn over seg, og sørge for å øke sparingen og skaffe oss en mer robust økonomi og en vekst som i mindre grad er lånefinansiert.