Vi har tidligere på denne plassen kommentert hans reise til Iran uten å informere Statsministerens kontor, og at han på toppen av det hele tok med seg sin jobbtelefon, med alt det innebærer av sikkerhetsrisiko.
Onsdag kom nyheten om at Sandberg som statsråd deltok på ambassadens offisielle feiring av den iranske revolusjonen. Feiringen skjedde 8. februar i år og er en markering av at den iranske revolusjonen tok slutt i februar 1979, og at Iran ble erklært som en «islamsk-republikk» med Ayatollah Khomeini som øverste leder. Invitasjonen til arrangementet ble sendt fra den iranske ambassaden til Nærings- og fiskeridepartementet. Sandberg takket ja til å delta uten å diskutere saka med sitt eget embetsverk, bekrefter departementet selv. Med seg på festen hadde Sandberg sin nåværende norsk-iranske kjæreste Bahareh Letnes.
Om statsministeren på noen tidspunkt har kjent til dette vet vi ikke. Ingen andre framtredende politikere deltok på feiringen. Utenriksdepartementet var til stede med en person fra embetsverket, ifølge Aftenposten.
Sandberg har altså drevet en slags privat norsk utenrikspolitikk. Hvem som deltar, og ikke minst hvem som ikke deltar, på denne typen arrangementer har stor symbolsk betydning. For det iranske regimet er det neppe tvil om at det for dem er en stjerne i hatten å få en norsk statsråd til å stille på et arrangement som dette.
Problemet er at dette dreier seg om norsk utenrikspolitikk, ikke hvilke festligheter personen Per Sandberg til enhver tid skulle finne det for godt å gå på. Etter vår oppfatning kan ikke statsminister Erna Solberg la dette passere og enda en gang sette det på kontoen for «alle kan gjøre feil». Tidligere sjef for e-tjenesten, Kjell Grandhagen, mener Sandberg må vurdere sin stilling, og viser til at offentlige ansatte som har sikkerhetsklarering ville mistet den om de hadde opptrådt slik Sandberg har gjort.
Om ikke Sandberg ser dette selv, bør Erna Solberg fortelle han det.