De norske utslippene av klimagasser gikk ned i fjor. Det er godt nytt, men fortsatt er det ingen grunn til å la sjampanjekorkene fyke i taket. Det gjenstår mye jobb før vi kan feire.

Vi har sammen med EU forpliktet oss til å kutte utslippene med minst 40 prosent fra nivået i 1990 innen 2030. Det er ennå langt dit. Vi ligger fortsatt godt over 1990-nivået.

I den grad vi kan snakke om utvikling de siste to tiårene, er det snakk om en utflating. De årlige variasjonene har vært som krusninger på overflata målt mot de kuttene vi har forpliktet oss til. Det betyr ikke at klimajobben er forgjeves. Uten tiltak de siste ti åra, ville vi trolig hatt ti prosent høyere utslipp i dag enn der vi er nå.

Utslippene av klimagasser globalt har aldri vært høyere enn i dag, og de rike landene synder mest. Hver nordmann står i gjennomsnitt for utslipp av drøyt åtte tonn CO2 i året. Det er ikke langt unna det dobbelte av det globale gjennomsnittet og bortimot fem ganger så mye som i India.

Vi burde altså ha litt å gå på når det skal kuttes, men likevel går det trått. Dersom vi fortsetter å kutte like mye videre målt i tonn som fra 2016 til 2017, har vi kommet bare to tredeler på veg i 2030. Takten i kuttene må altså økes. Det er ikke umulig, men det krever både kraft og vilje. I dag er det vanskelig å vite hvor mye av fjorårets klimakutt som skyldes tilfeldige svingninger i konjunkturer og hvor mye som skyldes klimatiltak. Først om trenden fester seg over noen år, kan vi sikkert si at vi har rett kurs og god nok fart.

Skal vi komme i havn i tide, er det nødvendig at vi får mer fart i utviklinga av ny, grønn teknologi. Vi kan ikke løse denne jobben på noen annen måte. Alternativet til teknologiske sprang er å bruke pisk for å drive oss opp den tunge motbakken som smerter både i lommebok og velferd.

Vi vil aldri i verden få et politisk flertall som har mot til å svinge pisken på den måten. Derfor trenger vi nå inderlig et politisk flertall med vilje til å gi det grønne skiftet en kraftig dytt, og belønne nye, utslippsreduserende løsninger på en måte som monner. Vi bør allerede i høstens statsbudsjett se tydelige spor av en slik vilje.