I samhandlingsreformen ble kommunene og primærhelsetjenesten tillagt et betydelig større ansvar, men uten at de ble rustet for dette ansvaret og de nye arbeidsoppgavene gjennom en nødvendig tilførsel av ressurser.
Det viser igjen på fastlegenes arbeidstid. I løpet av de fire siste årene har den ukentlige arbeidstiden for en fastlege økt med rundt sju timer ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet. Det er klart det tærer på lysten til å være fastlege.
I snart 18 år har fastlegeordningen bidratt til å gi pasientene et bedre, tryggere og mer forutsigbart helsetilbud. Over 99 prosent av alle som er bosatt i Norge har i dag en fastlege. Hvert år har disse legene rundt 15 millioner pasientbesøk.
Tallet på pasienter per lege er blitt redusert, men likevel øker legenes arbeidstid kraftig. Det er mange forklaringer på dette. Økende antall hjemmeboende eldre har av Statistisk sentralbyrå blitt utpekt som den viktigste, men økt byråkrati og flytting av ansvar fra sjukehus til fastleger bidrar også.
Norsk forening for allmennmedisin mener det siste kanskje utgjør det meste av den økte arbeidstiden. Det skyldes ikke bare av overføring av medisinsk ansvar, men fastleger overtar også mye rent kontorarbeid fra sjukehuslegene. Eksempler på dette er ferdigstilling av uferdige resepter, sjukmeldinger og utfylling av transportrekvisisjoner.
Sjukehusene har lenge vært under sterkt krysspress. Skal de henge med på effektiviseringskrav og de medisinske kravene må de stadig springe fortere. Samhandlingsreformen var et nødvendig grep for å lette dette presset.
Vi vinner imidlertid ikke mye dersom fastlegene blir neddynget i nye administrative oppgaver. Det blir stadig mer tydelig at dette kan være begynnelsen på en krise som må finne sin løsning på et overordna nivå. Helsevesenet blir ikke bedre enn det «svakeste ledd». Helseministeren sier han forstår. Nå haster det med handling.