Det var på høy tid. Så gjenstår det å se om modellen som er valgt er den riktige. Vi er i tvil om det.
Det var i 2015 at Stortinget besluttet at det skulle opprettes et havbruksfond. Vedtaket innebar at fra 2016 skulle 80 prosent av framtidig vekst i laksenæringen fordeles mellom kommuner og fylkeskommuner som var vertskap for oppdrettsnæringen. Slik skulle kommunene stimuleres til å lage arealplaner som frigjorde sjøarealer slik at laksenæringen kunne vokse.
2,7 milliarder fra laksen til kommune-Norge
Det er noe som ordførere som i dag jubler over penger fra Havbruksfondet bør merke seg. Millionene fra fondet står og faller med hvordan laksemarkedet i framtida utvikler seg. Etterspørselen etter laks i utlandet, pris, lus og sjukdomsutvikling er alle faktorer som vil være med å bestemme hvordan veksten i næringen blir, og dermed hvor mye penger som kommer inn i Havbruksfondet og videre til kommunene. En grunnrenteskatt er derimot en inntekt som i langt mindre grad vil være på virket av markedssvingninger og sjukdomsproblematikk.
Rekordutbetaling til laksekommunene
Ulltveit-Moe utvalget vil nok utløse en debatt om hele skattetrykket på laksenæringen. Kystkommunene bør bruke utvalget til å sikre stabile og forutsigbar inntekter fra oppdrettsnæringen, i stedet for konjunkturavhengige engangsutbetalinger fra Havbruksfondet.