Leder 18. september:

«Den intense motstanden mot å flytte noe fra Oslo»

To av landets største entreprenører rykker ut og advarer mot at deler av vegvesenet legges til de nye regionene.

Advarer: NTNU-rektor Gunnar Bovim advarer mot å splitte opp forskningsfondet og overføre forskningsfinansiering til de nye regionene.  Foto: Knut Arne Aarset

Er den politiske viljen til å flytte oppgaver til regionen stor nok til at Stortinget tør å utfordre motkreftene

Leder

I universitetsavisa Khrono går NTNU- rektor Gunnar Bovim ut med en kraftig advarsel mot at forskningsfond splittes opp og legges til regionene og reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at kulturminister Trine Skei Grande har åpnet for at kulturinstitusjoner skal styres og finansieres fra de nye regionene.

Motstanden mot å flytte makt og penger ut fra Oslo er intens. Disse eksemplene viser hvilke motkrefter som er i sving hver gang det er snakk om å flytting fra hovedstaden.

Mange tror det er mangel på politisk vilje til å desentralisere oppgaver som er den største utfordringen. Det ligger noe der også, men det er en undervurdering av problemene om en tror det er den eneste årsaken. Kampen mot sterke særinteresser er et vel så stort problem som at politikere på Stortinget vegrer seg mot å gi fra seg makt og innflytelse.

Og her er det tette bånd. Veidekke og Skanska går ut i VG og hevder at «det Stortinget har vedtatt, viser manglende forståelse for hvordan ting henger sammen». Norsk Tjenestemannslag i vegvesenet frykter at forslaget vil sette etaten 20 år tilbake i tid. NTNU-rektor Bovim skriver i innlegget i Khrono at utflytting av statlige arbeidsplasser er positivt, «vi mener imidlertid at Hagenutvalgets forslag om å overføre halvparten av Forskningsrådets næringsrettede midler til regionene, ikke styrker næringsrettet forskning». Og Dagbladet er ute og advarer mot desentralisering av kulturinstitusjoner og viser til at Bergen Filharmoniske Orkester risikere å bli styrt fra Førde. Kulturlivet ofres fordi de nye regionene må ha noe å gjøre, mener avisa.

Måler en motkreftene mot å gi regionreformen et reelt innhold opp mot den mildt sagt labre politiske interessen for dette prosjektet, er det all grunn til å frykte at her vil det ikke skje veldig mye. I oktober skal regjeringen etter planen legge fram sitt forslag til hvilke nye oppgaver som skal flyttes til regionene. Vi er spent på om den politiske viljen til å flytte makt og oppgaver er stor nok til at Stortinget våger å utfordre motkreftene.

Inntil det motsatte er bevist er vi sterkt i tvil.