Landslaget for lokalaviser (LLA) frykter at et sekstitall lokalaviser må legges ned dersom Stortinget åpner for at Posten kan halvere tallet på dager det deles ut post.
Vi skjønner at posten som selskap ønsker å tilpasse sin distribusjon til mengden post som skal omdeles. Som kjent har mengden brevpost gått kraftig ned de siste årene, mens distribusjon av pakker øker. Men denne saka dreier seg om mer enn det.
Problemet med det foreslåtte kuttet er at det i stor grad rammer de som bor utenfor de store bysentra og det rammer lokalavisene urimelig hardt. Blant dem en rekke lokalaviser i vårt område. Derfor handler denne saka om mer enn postens egne ønsker. Beregninger viser at rundt 400.000 personer vil bli berørt om Posten får ja til å halvere tallet på dager med postombæring. Slik dreier denne saka seg om levedyktige lokalsamfunn, og om lokalavisene som limet i disse lokalsamfunnene.
Regjeringen har de siste årene gjennomført en rekke reformer som har ført til at mange bosatt i distriktene ser at tjenester de har hatt er blitt flytta bort og inn til byene. Mange opplever at lensmannen er borte, skolen nedlagt og at de må dra stadig lengre for å få helsetjenester. Et kutt i postombæringen som gjør at lokalavisen også forsvinner vil føye seg inn i et mønster der folk i distriktene stadig mister tilbud folk i byene tar som en selvfølge. Vi mener det er dette perspektivet Stortinget må legge til grunn når de skal vurdere postens ønske om å halvere tallet på dager for postombæring. Det snakkes i dag om en internasjonal trend der folk på landsbygda føler en økende avmakt mot det de oppfatter som eliten i byene. Det er en farlig utvikling. En utvikling som ikke trenger nå oss om vi klarer å holde opp en rik flora av lokalaviser som er talerør for sine lokalsamfunn.
Men det fordrer at politikerne løfter blikket utover hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt for posten som selskap når de får denne saka på bordet.