Et nødnett som ikke takler en noenlunde normal høststorm, kan vi ikke være bekjent av. Nettopp i situasjoner er faren for skader på liv, helse og eiendom stor. Da er det ekstra viktig at nødetatene har en god og sikker kommunikasjon.

At det «nye» nødnettet ikke var så robust som det burde være, fikk vi tydelig varsel om allerede da orkanen «Tor» rammet kysten vår i januar 2016. Et tresifra antall basestasjoner sluttet da å fungere på grunn av strømsvikt.

Verken under uværet «Tor» eller da «Knud» slo inn over Sørlandet i helga, førte svikten til alvorlige konsekvenser. Det skal vi sjølsagt være glade for, men det er grenser for hvor lenge vi skal tillate oss å leve på flaksen.

Likevel ser vi at problemene er de samme i dag, to og et halvt år etter. Svært mange basestasjoner har bare åtte timers reservekapasitet på strøm – i dag som den gang. Det holder ikke. Vi må snarest sørge for investeringer som gir et langt mer robust nett og gode reserveløsninger.

Flere har de siste dagene brukt ordet skandale. Det er harde ord, men absolutt på sin plass. Man må forlange at et nødnett takler de fleste kriser, ikke bare de som oppstår en godværsdag. Var ikke de seks milliardene som ble brukt på det nye nødnettet da det ble tatt i bruk for tre år siden nok, må det legges mer penger på bordet.

Nøyer vi oss med bare å produsere nye evalueringsrapporter hver gang noe slikt skjer, ender vi til slutt opp med at noe alvorlig skjer. I verste fall kan liv gå tapt som følge av at nødnettet ikke takler litt dårlig vær.