Regjeringen kommer i neste uke til å varsle kutt i kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Det er fornuftig. Hensynet til den kommunale sjølråderetten bør ikke trumfe prinsippene om en rettferdig og sosial skattepolitikk.

Foreløpig blir ikke dette skattekuttet så merkbart for folk flest. For det første får kommunene ett år på å tilpasse seg før kuttet blir gjennomført. Dessuten vil regjeringen bare senke taket for maksimal skattetakst på eiendommer, samt å innføre et tak på verdsettelse av eiendommen.

I dag er det et mindretall av kommunene som stanger i dette taket. Regjeringen bør imidlertid følge opp dette, og så får den heller kompensere kommunenes inntektstap.

I dag er maksimal skattesats på sju promille av boligens verdi. Finansminister Siv Jensen (Frp) har nå varslet at de vil senke dette taket til fem promille. Det er helt i tråd med det de tre regjeringspartiene ble enige om i Jeløya-forhandlingene.

For Fremskrittspartiet er det imidlertid et uttalt mål å fjerne hele eiendomsskatten. I regjeringserklæringen heter det da også at dette er «en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne». Vi må derfor kunne forvente at regjeringen på litt lengre sikt strekker seg lengre.

Det vil naturligvis ramme kommunenes inntekter. I fjor dro de 370 kommunene med eiendomsskatt inn 13 milliarder på denne skatten. Sju av disse milliardene ble belastet bolig- og hytteeiere. Regjeringen bør finne andre måter å sørge for kommunenes inntekter på enn eiendomsskatt.

Siv Jensen (Frp) har varslet kutt i kommunenes adgang til å kreve inn eiendomsskatt i tråd med målene i regjeringserklæringen fra Jeløya. Foto: Staale Wattø