Taket for eiendomskatten bør senkes flere hakk

Regjeringen bør finne andre måter å sørge for kommunenes inntekter på enn eiendomsskatt

KUTTER: Siv Jensen (Frp) har varslet kutt i kommunenes adgang til å kreve inn eiendomsskatt i tråd med målene i regjeringserklæringen fra Jeløya.  Foto: Staale Wattø

Leder

Regjeringen kommer i neste uke til å varsle kutt i kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt. Det er fornuftig. Hensynet til den kommunale sjølråderetten bør ikke trumfe prinsippene om en rettferdig og sosial skattepolitikk.

Foreløpig blir ikke dette skattekuttet så merkbart for folk flest. For det første får kommunene ett år på å tilpasse seg før kuttet blir gjennomført. Dessuten vil regjeringen bare senke taket for maksimal skattetakst på eiendommer, samt å innføre et tak på verdsettelse av eiendommen.

I dag er det et mindretall av kommunene som stanger i dette taket. Regjeringen bør imidlertid følge opp dette, og så får den heller kompensere kommunenes inntektstap.


Kommuner får redusert inntekt når Jensen senker taket for eiendomsskatt

Regjeringen senker maksnivået for kommunenes mulighet til å kreve inn eiendomsskatt fra 7 til 5 promille av eiendommens verdi.


I dag er maksimal skattesats på sju promille av boligens verdi. Finansminister Siv Jensen (Frp) har nå varslet at de vil senke dette taket til fem promille. Det er helt i tråd med det de tre regjeringspartiene ble enige om i Jeløya-forhandlingene.

For Fremskrittspartiet er det imidlertid et uttalt mål å fjerne hele eiendomsskatten. I regjeringserklæringen heter det da også at dette er «en usosial form for skatt som rammer uavhengig av betalingsevne». Vi må derfor kunne forvente at regjeringen på litt lengre sikt strekker seg lengre.

Det vil naturligvis ramme kommunenes inntekter. I fjor dro de 370 kommunene med eiendomsskatt inn 13 milliarder på denne skatten. Sju av disse milliardene ble belastet bolig- og hytteeiere. Regjeringen bør finne andre måter å sørge for kommunenes inntekter på enn eiendomsskatt.


Rådmannens budsjettforslag for 2019:

Ut av Robek - like stramt?

Det var en rådmann "preget av stundens alvor" som la fram budsjettforslaget for Ålesund kommune i 2019. - Nå kan dere med rette si at dere styrer en milliardbutikk. Vi regner med at regnskapet vil overstige 4 milliard allerede i 2018, sa Liv Stette til politikerne.

Eiendomsskatt i sin «moderne» form har vi hatt i Norge i over 100 år. I sin tid var den knyttet til særskilte investeringer som fellesskapet gjorde knyttet til infrastruktur i bymessige områder og for større industri- og energibedrifter. I dag har den forlatt sitt opprinnelige formål.

Hevder Giske kommune risikerer kutt på 15–20 millioner uten skatteøkning

Giske øker trolig eiendomsskatt

Rådmannen i Giske fikk med seg formannskapet på å vurdere å øke eiendomsskatten fra to til tre promille allerede fra neste år av.

Nå er den en allmenn skatt, men uten samordning med øvrig skattlegging og med minimal fordelingseffekt. Illustrerende nok er den typiske kommunen som ikke har eiendomsskatt en folkerik, rik kommune på Østlandet, befolket av innbyggere med inntekter og formue over gjennomsnittet. Det er ett eksempel på at dette er en usosial skatt.