Drapsforsøket på Nygaard i 1993 er ett av de alvorligste politiske attentatene på norsk jord i moderne tid.
Det er liten tvil om at det var motivert av utgivelsen av Salman Rushdies «Sataniske vers» og det iranske prestestyrets «fatwa».
Flere er siktet for drapsforsøket på forlagssjef William Nygaard i 1993
Dette er avspeilet også i paragraf-anvendelsen som ligger til grunn for siktelsen.
Den omhandler angrep som «setter betydelige samfunnsinteresser i fare».
Både denne og siktelsen i seg sjøl er en seier for vernet av ytringsfriheten.
I morgen er det nøyaktig 25 år siden skuddene falt, og uten en siktelse ville det bety at saka var foreldet. Derfor kan dette se ut som et taktisk grep fra Kripos’ side for å hindre at de ansvarlige kunne gå fri. For tidspunktet dette skjer på, kan nok dette ha vært medvirkende, men ikke for siktelsen.
Når politiet tar ut en siktelse slik, skal det være skjellig grunn til mistanke – altså sannsynlighetsovervekt for at de sikta har begått eller medvirket til drapsforsøket.
Salman Rushdie om siktelsene: – Gode nyheter
I 2007 ble saka henlagt. Etter dokumentaren «Blodsporene i Dagaliveien» av TV2-reporter Odd Isungset, ga imidlertid Riksadvokaten Kripos i oppdrag å gjenoppta etterforskningen.
Denne har nå ført oss ett steg nærmere oppklaring.
Kripos har ikke funnet holdepunkt for andre motiver for attentatet enn utgivelsen av «Sataniske vers».
De sikta er utenlandske statsborgere med opphold i utlandet, og det gjenstår fortsatt tidkrevende etterforskning.
Vi kan altså risikere at saka aldri kommer for en norsk domstol.
Nygård har sagt at han sjøl kan leve med en uløst sak, men at det for samfunnets del er viktig å få vite hvem som sto bak et så grovt angrep på ytringsfriheten.
Som samfunn skal vi aldri tåle at noen ved vold eller trusler prøver å kvele det frie ord.
Både de som sto bak dette angrepet og andre skal vite at vi aldri vil gi etter på vernet av ytringsfriheten.