Leiar:

«Bør få meir hjelp til framdrift på klimakutt»

Alle nye ferje- og hurtigbåtruter skal nytte lav- eller nullutsleppsteknologi ved utlysing av nye anbod. Dette er bra for både miljøet og verftsnæringa, men vil slite på økonomien til fylka og andre som skal setje dette ut i livet.

Ferjer: Eit stort tal ferjesamband er no under planlegging for null- og lavutsleppsferjer. Staten bør gi ferjefylka meir hjelp til å gjennomføre denne overgangen.  Foto: Staale Wattø

Gevinsten får vi alle i form av lågare klimautslepp og mindre forureining

Leder

Ei slik rekning bør ikkje berre lempast over på ferjefylka, fylke som allereie har store utfordringar med ei underfinansiert ferjedrift, og gjerne også eit krevjande etterslep på finansieringa av vedlikehald på vegar og tunnelar.

Om ikkje staten legg inn meir pengar i denne overgangen til moderne, grøn teknologi, er det ein stor fare for at vi ikkje kjem i mål med utsleppskutta for denne sektoren. Ein annan konsekvens kan vere at vedlikehaldsetterslepet i fleire av kystfylka vil vekse endå meir.


Overgangen til ein meir miljøvennleg skipsfart er i full gang. Bilferja «Ampere» var den første elektriske ferja, og har no i fleire år trafikkert Sognefjorden. Sidan den vart sett i drift er det planlagt og inngått kontraktar på eit stort tal null- og lavutsleppsferjer langs heile kysten.

Også for større fartøy, som Kystruten Havila og Color Line, er det satsa på utsleppskutt med hybridteknologi. Teknologien for nullutsleppshurtigbåtar er også innan rekkevidde. I det lange løp vil kostnadane til denne teknologien gå ned, og lavutsleppsteknologi vert kommersielt fornuftige val.

Kan segle utan utslepp i verdsarvfjordane:

Havilas nye flaggskip får rekordstore batteripakkar

To Havyard-selskap leverar utstyr for 300 millionar til Havila-skipa som skal gå langs kysten.


Men overgangen kostar, også i form av nye ferjekaier, ladestasjonar og framføring av straum. På toppen av dette kjem nye krav til kapasitet og frekvens i ferjedrifta for å styrke transporttilbodet og møte auka trafikk. For dei store ferjefylka er det til saman snakk om store kostnader.

Klimaskeptikarane er få, og det er etter kvart lite debatt om behovet for å kutte i utslepp av CO2 og andre klimagassar. Det er også stor semje om at overgangen til grøn teknologi i skipsfarten er kraftfull klimapolitikk.

Gevinsten får vi alle i form av lågare klimautslepp og mindre forureining. Difor er det rimeleg at også fellesskapet i større grad enn no stiller opp for å sørge for ein god overgang og eit minst like godt transporttilbod som i dag. Staten bør difor ta ein større del av kostnadane.

Får batteripakke på drøyt 65 tonn:

Verdens største hybridferje vil «driftes» av 4,7 millioner AA-batterier

Neste måned starter verftsarbeidere i Polen med å montere skroget til ferja Color Hybrid, som i høst kommer til Ulsteinvik for utrustning.