Det kan by på store problemer om noen år. Vi er avhengige av at flere står i arbeid lenger for at vi skal kunne finansiere velferden vår, inkludert pensjoner og helsetilbud til eldre. Derfor er vi nå nødt til å se på nye tiltak som kan stimulere til å løfte den reelle pensjonsalderen enda noen hakk.
Det er en undersøkelse fra Senter for seniorpolitikk, et statlig finansiert kompetansesenter for arbeidslivet, som viser denne utviklinga. Tallene viser ikke utviklinga i den faktiske pensjonsalderen, men hva folk sier at de ønsker å gjøre, men tall fra NAV viser den samme tendensen.
I 2003 var ønsket alder for å slutte helt i jobben 61 år. Så steg dette til 66,5 år, altså tett på normal pensjonsalder, i løpet av et drøyt tiår. En viktig årsak til dette var pensjonsreformen. For mange ble da muligheten til å jobbe ved siden av å ta ut pensjon en forlokkende gulrot.
De tre siste årene har imidlertid trenden i Senter for seniorpolitikks undersøkelse snudd. Kari Østerud, som er direktør ved senteret, mener ifølge Aftenposten at årsaken er at vi har tatt ut effektene av pensjonsreformen og at vi har lent oss for mye til at den skulle fikse arbeidsmarkedet for eldre.
Det har hun nok langt på veg rett i. De økonomiske gevinstene som pensjonsreformen bød på, har sine begrensninger. De løser ikke andre utfordringer som eldre arbeidstakere møter i arbeidslivet.
Dersom vi ønsker at enda flere skal stå flere år i arbeidslivet, må vi starte med å se på andre tiltak enn økonomi. Dette arbeidet må ha en klar forankring på arbeidsplassen, hos arbeidsgiverne og i næringslivets organisasjoner.
I dag er det dessverre mange arbeidsgivere som vegrer seg mot å ansette eldre arbeidstakere. Samtidig er det få som har en strategi på hvordan de skal legge til rette for dem som de har. Dette bør det bli en endring på, ellers klarer vi ikke å sikre bærekraften til velferden vår.