Leder 6. november:

«Økende lønnsgap kan bli et problem for oss alle»

Mer forskjeller: Norge har tradisjonelt vært et samfunn med små forskjeller. Når det nå er i ferd med å endre seg, er det en utvikling som vi ikke bør stille oss likegyldige til. 

De som står nederst har hatt en lønnsvekst som knapt slår inflasjonen

Leder

Norske ledere gjør neppe plutselig en langt bedre og mer verdifull jobb enn de gjorde for et par tiår siden. Det er heller ikke slik at de lavtlønte gjør en dårligere jobb. Likevel øker lønnsgapet mellom de best og de dårligst betalte.

Særlig ledere i det offentlige har hatt en kraftig lønnsøkning de siste tiårene, mens de dårligst betalte, blant annet i varehandel og serveringsbransjen, sakker akterut.

Sjøl om det har vært gode grunner til å løfte lønninger i det offentlige i konkurransen om gode ledere, er det ingen grunn til å stille seg likegyldige til at stadig flere direktører i det offentlige hever mer lønn enn statsministeren. Fordeling av velstand er ikke bare en privatsak.

Norge er fortsatt et land der forskjellene mellom rik og fattig er små. Det viser sammenligninger som er gjort mellom OECD-landene. Men dette er i ferd med å forandre seg. Norge er nemlig nå ett av de landene i OECD der forskjellene mellom topp og bunn i lønnsstigen øker kraftigst.

De som står nederst har hatt en lønnsvekst som knapt slår inflasjonen. De på toppen av stigen har gjort betydelige reallønnssprang. En analyse utført av forskere hos Statistisk sentralbyrå viser at de som tjener mest, nå har nesten fire ganger så høy lønn som lavtlønte. For 20 år siden tjente de best betalte knapt tre ganger så mye.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Legger vi til at gruppene som tjener mest også gjerne har størst tilgang på inntekter fra aksjeutbytte, renter og andre kapitalinntekter, viser bildet et enda større sprik. Betydningen av skatteendringene er da ikke tatt med.

Utslagene er kanskje ennå ikke dramatiske, men det er grunn til å tro OECD på at utviklinga bare vil fortsette. Det kan på litt lengre sikt gi oss problemer. Økte forskjeller vil kunne svekke likestillingen og skape større kløfter i befolkningen.

Om en stor andel ikke får bli med på oppturen, svekkes tilliten både til institusjonene og mellom samfunnsgrupper. Det kan til slutt rokke ved stabiliteten i samfunnet. Økte økonomiske forskjeller i samfunnet vil også etter hvert kunne hemme den langsiktige økonomiske veksten. I så fall kan vi stå foran en utvikling som vi alle taper på.

Her finner du flere av Sunnmørspostens ledere!