«Klarer du å bære fram ett barn, klarer du to», sa Ropstad under den direktesendte partilederdebatten. Han har i ettertid beklaget utsagnet og kalt det før «krøkkete». Heller ikke det et spesielt godt ordvalg.

Dette dreier seg om mer enn at Ropstad får en dårlig start på sin karriere som en av frontfigurene i KrF. Partiet starter en abortdebatt på et nivå den ikke fortjener. Bio- og genteknologi er et fagfelt i en rivende teknologisk og medisinsk utvikling. Det vil føre oss inn i en rekke krevende etiske dilemmaer. Problemstillinger som vil kreve politiske avklaringer som i sin tur kan føre til endringer i dagens abortlovgiving. Men en slik debatt fordrer politikere som holder seg unna den typen lettvintheter som Ropstad her framviste.

Det er bred enighet blant de politiske partiene om at en ønsker aborttallene ned. Bortsett fra i deler av KrF, er det også enighet om at kvinnens rett til sjølbestemmelse står fast.

KrF har førte en langvarig kamp mot dagens abortlov. Utover på 2000-tallet kom en erkjennelse at abortsaken ikke egnet seg til politiske markeringer, heller ikke for KrF. Dette har stått fast helt fram til i høst da statsminister Erna Solberg kom med sitt utspill om mulig endringer i abortloven dersom KrF valgte å gå inn i hennes regjering.

Nå endte forhandlingene med at den mye omtalte paragraf 2c ble liggende fast, men en fjerner åpningen for abort for en eller flere friske flerlinger (fosterreduksjon) i et svangerskap før grensen for sjølbestemt abort. Dermed må kvinner som ønsker å få utført en fosterreduksjon forklare seg for en abortnemnd. Inngrepene skjer ved St. Olav i Trondheim og klinikksjef Kjell Åsmund Salvesen sier at det i fjor ble gjort i alt åtte slike inngrep.

Vi snakker om et lite antall som KrF gjør til en stor politisk seier. Resultatet kan bli at frontene i abortsaka spisser seg til. Det er ingen tjent med når vi må ta debatten om de virkelig store utfordringene som ligger inn gen- og bioteknologi.