Leder 25. januar

«Farefull ferd mot økonomisk balanse»

Kjapt: Tempoet i omstillingen som direktør Espen Remme i Helse Møre og Romsdal blir satt til å gjennomføre, gir en høy risiko både på kapasitet og kvalitet.  Foto: Marius Simensen

Omstilling tar mer tid, krever mer ressurser enn forutsatt, og resultatene lar vente på seg

Leder

Sjansene for at Helse Møre og Romsdal kommer til å gå på en ny økonomisk smell, er ikke akkurat liten. Store omstillinger er krevende, og gevinstene kommer sjelden så raskt som man håper og trenger.

Helse Møre og Romsdal har stått i en økonomisk skvis siden foretaket så dagens lys. Årsaken er ikke rein uvilje eller at ledelse, ansatte og styret har sittet med hendene i fanget og latt det skje. Tvert imot.

Problemet er at tiltakene ikke har hatt rett effekt. Nå skal 131 millioner kuttes, og det raskt. Tempoet i omstillingen styret legger opp til, har trolig ikke sett sin like i Helse-Norge.

Vi har sett det før. Store omstillinger og reformer blir lansert og gjennomført, ofte med mål om å kutte kostnader eller å få mer igjen for hver krone. Samtidig er gjerne målet også å levere bedre tjenester, til flere og med høgere kvalitet.

Så ser vi det samme, gang på gang. Omstilling tar mer tid, krever mer ressurser enn forutsatt, og resultatene lar vente på seg. Vi ser det i næringslivet, men enda mer i det offentlige der det er store organisasjoner med krevende beslutningsprosesser og stor endringsmotstand.

Nav-reformen og Nærpolitireformen er eksempler. Støy både internt og eksternt har gitt omdømmeutfordringer. I tillegg har prosessene i seg sjøl stjålet så mye ressurser at det har gått ut over kapasitet. Det handler ikke bare om budsjetterbare, direkte omstillingskostnader, men energien og oppmerksomheten omstillingen tar i organisasjonen.

I styremøtet i går ble det advart om risikoen for at omstillingen fører til at kvaliteten i en periode blir dårligere. Risikoen er ellers knyttet til økonomi, omdømme, arbeidsmiljø og kapasitet. En slik advarsel er det viktig at både styret og administrasjonen tar med seg videre.

Sjølsagt må man vurdere risiko opp mot gevinsten man mener å oppnå til slutt. Å la være å ta grep er heller ikke noe alternativ. Da kan skadevirkningene bli enda større på lang sikt. Likevel er det viktig at målet om raske økonomiske resultater ikke trumfer hensynet til arbeidsmiljø og kvalitet i pasientbehandlingen. Det kan bli veldig kostbart.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder