Kommunene må få fart på videreutdanning av lærere. I Møre og Romsdal mangler en av fire matematikklærere tilstrekkelig fordypning. Det samme gjelder en av tre engelsklærere, og en av fem norsklærere.
Innen 2025 er kravet at alle lærere som underviser i matematikk, norsk og engelsk i grunnskolen skal ha fordypning i disse fagene. På landsbasis mangler hele 39 prosent av engelsklærerne, 27 prosent av matematikklærerne og 19 prosent av norsklærerne denne kompetansen, viser nye tall fra Kunnskapsdepartementet.
Tallene viser også at det er store forskjeller kommunene imellom. I vårt område er Ørsta nesten i mål med etterutdanning av sine lærere, mens en kommune som Haram ligger langt bak. I Ørsta mangler kun fem prosent av norsklærerne fordypning i faget, mens åtte prosent av matematikklærerne og 13 prosent av engelsklærene mangler fordypning.
I Haram er tallene 26 prosent i norsk, 53 prosent i matematikk og 55 prosent av norsklærerne som mangler fordypning. Her har to ganske jevnstore kommuner med vil vi tro omtrent like mange lærere, men med store forskjeller i kompetansen til lærerne.
Det kan sikkert være mange forklaringer på at det er slik, men ansvaret for dette ligger på kommunene som skoleeiere og rektorene på den enkelte skole.
Det betyr også at kommunene må prioritere etterutdanning av lærerne. En betydelig del av kostnadene dekkes i dag av staten. I alt skal det i år brukes 1,6 milliarder kroner over statsbudsjettet til etterutdanning av lærere. Men det har også kostnad for kommunene ved at en må hente inn vikarer for lærere som er i etterutdanning.
Reformen var omstridt da den ble vedtatt av Stortinget. Men det fritar ikke kommunene for plikten de har til å følge det opp. Vi har i dag mange dyktige lærere rundt i klasserommene, men styrking av kompetansen til lærerne i disse tre basisfagene er en svært viktig del av det kunnskapsløftet en har som ambisjon å få på plass i skolen. Men da må kommunene og rektorene gjør sin del av jobben.