Et slikt skattefradrag er en meningsløs omveg. Først skal altså staten kreve oss for penger, så skal den betale litt av dette tilbake til oss. Det eneste vi får ut av dette er kostnader til ekstra byråkrati, plunder og heft.
Dersom det virkelig er vilje til å la bilister slippe billigere unna, bør staten i stedet gå direkte på sak og kutte bompengeandelen i prosjektene. For bilistene blir resultatet det samme, og Skatteetaten slipper unna å administrere og kontrollere enda et skattefradrag.
Assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt sier til Klassekampen at motstand mot bompengeprosjekter vil bli mindre om lokale pendlere får fradrag. Det følger en viss logikk, men at det skal gi boom i nye prosjekt er tøys.
Fortsatt skal nye veger betales, både i bommen og over offentlige budsjetter – gjerne i kombinasjon. Et nytt bom-fradrag gir ikke mer penger til å bygge veg for, og utløser derfor heller ikke nye prosjekt. Det kan bare skje om det bevilges mer penger fra statens side, eller om bompengeandelen økes. Det siste er neppe en ønsket utvikling?
Fradraget vil for så vidt øke den statlige andelen, og flytte litt av belastningen fra dem som bruker vegene til de som ikke gjør det. Men det øker altså ikke vegbudsjettet. Det gir ikke mer veg. Vil man ha mer veg eller få ned bompengebelastningen er den beste og enkleste måten å bevilge mer til vegbygging og kutte bompengeandelen videre.
Frp-leder Siv Jensen var den av partilederne som gliste lurest da regjeringsplattformen ble presentert. Det hadde hun mange gode grunner til å gjøre, men la oss håpe at dette fradraget ikke sto øverst på lista over gjennomslag hun gledet seg over. Mener regjeringen alvor med å lette bompengetrykket, finnes det smartere måter å gjøre det på. Omvegen om fradrag passer dårlig for en regjering som har avbyråkratisering som en hjertesaker.