Vi må forsvare oss mot fremmede makters spionasje og angrep uansett hvor de truer. Vi må derfor ta på alvor den digitale styrkeoppbyggingen vi nå ser, og sørge for et effektivt og solid forsvar av infrastruktur og verdier.

E-tjenesten la mandag fram sin nye vurdering av hvilke sikkerhetstrusler som rettes mot Norge. Denne vurderingen er en tydeliggjøring av bildet vi har sett tegne seg stadig klarere de senere årene. Russisk etterretning utfordrer oss stadig mer.

Dette gjelder ikke bare etterretning mot myndigheter og bedrifter, men et bredt spekter av aktiviteter og operasjoner som både skal teste vår sårbarhet og gjøre oss mer sårbare. Det gjør ikke bildet noe lysere at Russland og Kina samarbeider stadig tettere om slik aktivitet.

«Russiske og kinesiske aktører står for hovedandelen av aktiviteten, og operasjonene er koordinerte», heter det i E-tjenestens analyse. De peker også på at Russlands forsøk på å undergrave politiske prosesser og øke polariseringen i Europa fortsetter, til tross for gjentatte avsløringer.

Både verktøyene og slagmarken er i økende grad digitale. Fremmede makter er ikke lenger like avhengige av å ha folk på bakken. De kan gjøre stor skade uten konvensjonell våpenmakt. Det gjelder både med etterretning, påvirkning av politiske prosesser og destabilisering eller i direkte angrep på kritisk infrastruktur.

Det er ikke bare fremmede makter som har en slik cyber-strategi. Det har også vi og våre allierte. Sjefen for danske Forsvarets Efterretningstjeneste bekreftet i et intervju med Jyllands-Posten nylig at Danmark har og er i ferd med å utvikle også offensive cybervåpen, også som Nato-bidrag.

Sjølsagt har norsk etterretning og forsvar tilsvarende. Det er vi nødt til. Et cyberangrep kan utgjøre en svært alvorlig trussel ved at luftfart, strømforsyning, kommunikasjonsnettverk eller annen vital infrastruktur settes ut av spill.