VG krysset en grense slik de framstilte den mye omtalte dansevideoen med tidligere Ap-nestleder Trond Giske. Måten dette ble gjort på, skadet avisens troverdighet. Saka har også potensial i seg til å svekke folks generelle tillit til mediene og journalisters arbeidsmetoder.
For det er liten tvil om at avisen har behandlet et ikke medievant intervjuobjekt på en kritikkverdig måte. Resultatet ble en sak som gir et helt feil bilde av det som skjedde. Konsekvensene ble alvorlige.
Presselosjens leder: – Fabrikkering av sitat er en journalistisk dødssynd
Ikke bare gikk dette ut over Trond Giskes posisjon i partiet, men det ble også en stor belastning for kvinna som deltok i dansevideoen. Hun føler seg misbrukt av VG og av representanter fra hennes egen fagforening som sendte varsel til Ap.
Redaktører og journalister gjør sjølsagt feil. Det skjer stadig vekk. Når feil får alvorlige konsekvenser for omtalte parter, skal mediene gjøre det som er mulig for å rette opp i dette. VG har vedgått sine feil, og både beklaga og sagt at dette var ei sak som ikke burde vært publisert.
VG beklager overfor Sofie fra Ålesund, Trond Giske og leserne
En slik beklagelse er helt på sin plass. Men dessverre stopper det ikke her. TV2 sendte onsdag et intervju med kvinna som deltok i videoen med Giske. Her kommer det fram opplysninger som gir saka mer bekymringsverdige dimensjoner.
Kvinna dokumenterer nemlig at hun, før saken ble publisert, gjorde VG utrykkelig oppmerksom på at hun mente seg feilsitert og at saka ga et feilaktig bilde av det som hadde skjedd. I så fall framstår dette som noe mer enn et feilskjær «i kampens hete». Det kan se ut som en publisering som er gjort mot bedre vitende. Det er enda mer alvorlig.
Ap-topper i Trøndelag: – VG-artikkel påvirket Giske-vraking
VG har nå lovet en grundig gjennomgang av det de har gjort. Det skjedde etter TV2s avsløringer i saka. En slik gjennomgang er tvingende nødvendig, ikke bare for troverdigheten til VG og VGs redaktør, men også for publikums tillit til mediene og medienes arbeidsmetoder.
Saka viser også hvor viktig det er at mediene setter kritisk søkelys på mediebransjen, slik TV2 har gjort i denne saka. Mediene er helt avhengig av publikums tillit, og vi må sjølsagt tåle kritisk søkelys på måten vi arbeider på.