Leder:

«Vi kan ikke straffe folk for å ha blitt sjuke»

RAPPORT: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mottok i går rapporten fra økonomiprofessor Steinar Holden i sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe.  Foto: NTB Scanpix

Når folk er langtidssjukemeldte, så har det alltid en medisinsk årsak

Leder

Du får ikke flere i arbeid bare med å gjøre sjuke folk fattigere. Kutt i sjukelønna bør derfor ikke være den første medisinen du skriver ut for å helbrede norsk arbeidsliv. Når leger sjukmelder en arbeidstaker, er vedkommende sjuk, ikke lat.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) fikk torsdag en ekspertgruppes forslag til hva som skal til for å få flere ut i arbeidslivet. Som en del av den pakken lå det ikke overraskende forslag om å endre sjukelønna.

Ekspertene foreslår blant annet å kutte utbetalinga av sjukepenger til 80 prosent etter et halvt år med fullt sjukefravær. Tanken bak er øyensynlig at når det begynner å bli tungt å betale regningene, så vil du sannsynligvis kare deg tilbake til arbeidslivet.

Når folk er langtidssjukemeldte, så har det alltid en medisinsk årsak. Enten det er en depresjon eller en prolaps som gjør at man ikke kan gå på jobb, så er det altså legen som må avgjøre dette – ikke pasienten eller pasientens lommebok.

Så må det sjølsagt legges opp til ordninger som gjør det enklere å komme tilbake til arbeidslivet, sjøl om man ikke kan yte full innsats. Det gjelder sjukmeldte, folk på arbeidsavklaringspenger og uføretrygda. Ekspertgruppas forslag om å øke bruken av gradert sjukmelding kan være ett slikt tiltak.

Her legger de opp til at man kan gå lenger på sjukepenger om man har ei gradert sjukmelding. Større bruk av slike sjukmeldinger vil bidra til å hindre at man faller helt ut av arbeidslivet. Samtidig er det klart at slike ordninger også krever mer tilrettelegging og tilpassing fra arbeidsgiver.

I dag står snart hver tredje i arbeidsfør alder utenfor arbeidslivet. Det må vi sjølsagt gjøre noe med. For mange, blant annet blant unge arbeidsløse og innvandrere, må vi sørge for å bistå med tiltak som kvalifiserer dem for arbeidslivet. Vi skal heller ikke bannlyse økonomiske incitament.

Sjølsagt må vi ha ordninger som gjør at arbeid lønner seg. Ordninger som gjør at uføretrygda blir straffa økonomisk for å prøve seg i arbeidslivet igjen, må skrotes en gang for alle. Også arbeidsgiver må belønnes for tiltak som øker arbeidsdeltakelsen. Straff har lite for seg. Særlig straff for sjukdom.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Leder