Stortingspolitikere er også vanlige mennesker, med sine feil og mangler. Men som våre fremste folkevalgte har de et særlig ansvar for å verne om den tilliten de er gitt fra folket.

Svikter noen denne tilliten, får det konsekvenser for flere enn den det gjelder. Det kan ramme tilliten til våre folkevalgte generelt, og skape en følelse av avstand mellom de styrende og de som blir styrt. Til sist kan dette ramme tilliten til vårt demokratiske system.

Det vil vi alle tape på. Derfor er det viktig at de som er valgt av folket, gjør det de kan for å leve etter en høy etisk standard. Stortingets kontrollrutiner og retningslinjer skal bare være en buffer for å hindre misbruk av tilliten.

Vi har nå sett en rekke eksempler på at politikere har brutt med tilliten velgerne har gitt dem. Vi har sett det i flere metoo-saker og i flere tilfeller med tvilsomme reiseregninger.

I forbindelse med det siste har Stortingets presidentskap bestemt at reglene må skjerpes – nok en gang. Det burde ha vært unødvendig. Dagens regler, og det å følge normal skikk i arbeidslivet, burde være nok. Alle skjønner at det er galt, og kanskje til og med straffbart, å belaste arbeidsgiver for kostnader for reiser som ikke er gjennomført.

Visst kan feil forekomme – at en reiseregning blir feildatert ved en glipp. Det slikt også mulig å rette opp og få både forståelse og tilgivelse for. Men når det gjentar seg mange ganger, ligner det dessverre på bevisst juks. Det er det vanskelig å lage regler som hindrer.

Større åpenhet om representantenes reisevirksomhet, slik det nå er bestemt, vil sjølsagt øke risikoen for å bli oppdaget. Men det bør virkelig ikke være faren for å bli avslørt som hindrer våre fremste folkevalgte fra å gjøre slikt.

Det er trist om det er risikoen for å bli tatt som er det som skal hindre juks. Det er også trist om regelverket må skjerpes for å hindre kreativ føring av reisekostnader for reiser som i all hovedsak synes å være private fritidsreiser. Verdien av tilliten som er gitt en stortingsrepresentant gjennom valg er for høy til at den bør settes på spill ved å tøye grensene for å oppnå private fordeler.