Leder fredag 26. april:

«Tyr til fattigmanns trøst»

Senker lista: Helseminister Bent Høie gjør det lettere for helseforetaka å ta opp store lån til nyinvesteringer, men sluttregninga blir større med de nye vilkåra.  Foto: NTB Scanpix

Både boligkjøpere og rådmenn som føler de har tøyd strikken litt for langt, har gjort det samme

Leder

Helseminister Bent Høie (H) har sett at helseforetakene sliter med å realisere nyinvesteringer. Derfor har han valgt å senke lista og gjøre finansieringen lettere. Slik kan foretaka unngå riv, men de hopper ikke høyere av den grunn.


Regjeringen endrer lånevilkårene for helseforetak

Høie: – Dette letter det økonomiske trykket på Helse Møre og Romsdal

Ifølge helseministeren kan utvidelse av lånetid og endring av lånetype lette trykket på Møre og Romsdal med 30-60 millioner de første årene etter at det nye sjukehuset på Hjelset er tatt i bruk.

 

For de nye lånebetingelsene tilfører ikke foretaka en ekstra krone. Staten gir akkurat like mye eller like lite til sjukehusa som før. Forskjellen er at de nå kan velge lån som er lettere å bære de første åra. Slik kan de få rom til å forsere nybygg og innkjøp av mer moderne utstyr.

Sluttsummen de må ut med til slutt, blir derimot faktisk større. Og noen må sjølsagt ta regninga til slutt, og den skrives ut over skatteseddelen til hver av oss. Som førstehjelp i krisa som Helse Møre og Romsdal står midt oppe i, har dette grepet heller ingen stor effekt.

Høie gir altså nå helseforetakene lov til å forlenge nedbetalingstiden fra 25 år til 35 år og til å benytte annuitetslån i stedet for serielån. Effekten blir bedre likviditet de første åra. Velger de både maks nedbetalingstid og annuitetslån kan det gi hele 33 prosent lettelse på likviditeten første året.

Det gir sjølsagt et etterlengta pusterom for et foretak som allerede kjenner at den økonomiske renneløkka strammer rundt halsen. Men billigere blir det altså ikke. Et slikt grep er først og fremst fattigmanns trøst.


Vil ha trønderne ut av Helse Møre og Romsdal

Frps Sylvi Listhaug ber Helse Midt styret om å foreta en full opprydning i Helse Møre og Romsdal. Hun vil ha færre trøndere og folk utenfra i helsestyret.

 

Både boligkjøpere og rådmenn som føler de har tøyd strikken litt for langt, har gjort det samme. Forskjellen her er at Høie ikke er noen fattigmann. Om regjeringen virkelig ønsker å få fart i investeringene i spesialisthelsetjenesten, har den muligheten til å sprøyte inn mer penger.

Det er liten tvil om at det er en presset Høie som har handlet. Han har følt presset både fra folk flest, regjeringspartnere, opposisjon og egne partifeller - ikke minst i Møre og Romsdal. Nå kan de gå inn i en valgkamp og si at det er tatt grep.

Når Høie har valgt en fattigmannstrøst framfor å åpne mer på pengesekken, kanskje allerede i revidert statsbudsjett, forteller det oss at han allerede har vært i regjeringens første budsjettkonferanse. Der var tonen langt fra løssluppen. Nå venter strammere budsjetter. I tillegg vil Høie beholde stramme tøyler på foretaka. Slik tvinger han fram nødvendig effektivisering i spesialisthelsetjenesten.


Styremøte i Helse Midt-Norge

– Det har vært massivt. Helse engasjerer og berører folk

Møtet startet med at informasjonsdirektør Tor Harald Haukås orienterer om alle mediesaker som har vært om Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal hittil i år.