EØS-avtalen ser ut til å ha langt større oppslutning blant Fellesforbundets medlemmer enn blant forbundets tillitsvalgte. Det bør tillitsvalgte ta med seg i sitt korstog mot avtalen fram mot høstens landsmøte.
En meningsmåling på grasrota i forbundet viser at bare en av tre er helt eller delvis imot at Norge deltar i EØS-samarbeidet. Nå er det ikke slik å forstå at en meningsmåling utgjør en fasit i dette spørsmålet, men det er lov å lytte.
Det er heller ikke veldig overraskende at over halvparten av de spurte er positive til EØS. Svært mange av Fellesforbundets medlemmer arbeider i bedrifter som er helt avhengig av markedsadgangen vi har gjennom EØS. Det er et høyrisikospill å vrake denne.
EØS-avtalen knytter oss til et fellesskap med snart en halv milliard innbyggere. Avtalen gir oss markedsadgang med like konkurranseregler og svært få handelshindringer, og det er helt avgjørende for norsk næringslivs konkurranseevne.
Sjølsagt er ikke dette helt uten problemer. Ingen bilaterale avtaler vi noen gang kan komme til å forhandle fram vil heller være det. Ingen avtaler gir bare fordeler, ingen ulemper og ingen plikter. Men løsningen på problemer i et gjensidig samarbeid er sjølsagt ikke å bryte det.
Det som i stor grad har trigget motstanden i Fellesforbundet er presset som arbeidsinnvandring og enkelte konkurranseregler har gitt i arbeidslivet. Det presset er reelt, og slår inn på lønns- og arbeidsvilkår, i sin ytterste konsekvens i sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Dette må vi gjøre mer for å bekjempe. Noe er gjort blant annet med økt tilsynsvirksomhet og allmenngjøring av tariffavtaler. Norge bør likevel gjøre mer for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen for å beskytte norsk arbeidslivslovgivning.
Slike utfordringer bør vi imidlertid løse på det nivået de hører hjemme, ikke ved å kaste oss ut i isolasjonisme og alenegang. Norge vil aldri kunne vinne i en kamp der proteksjonisme og hver enkelts nasjonale interesser settes før et forpliktende samarbeid til fellesskapets beste. Troen på fellsskap burde stå sterkt i fagbevegelsen.