Bypakken i Ålesund får bompengeopprøret midt i fanget. Å tro at et hardt presset Frp i regjering vil godkjenne en bypakke som er langt større enn den de allerede har sagt nei til, er optimistisk. For å si det forsiktig.
Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sa nei til en bypakke på rundt 4,5 milliarder kroner. Beskjeden fra møtet på Solvik-Olsen kontor var at Ålesund-politikerne måtte dra hjem og kutte i tallet på prosjekt.
Resultatet kjenner vi. Siste forslag til bypakke for Ålesund nærmer seg sju milliarder kroner. Det er forslaget nåværende Frp-samferdselsminister Jon Georg Dale kan få på sitt bord. Det som kan blidgjøre han en smule er at de rene vegutbyggingen nå utgjøre en stor del av totalen etter at strekningen Blindheim- Breivika er lagt inn i pakken i tillegg til Brosundtunnel og nye innfarstveg over Lerstad.
Men i den politiske stemningen som nå piskes opp rundt bompenger tror vi aldri Dale vil ta sjansen på sette sin godkjentstempel på dette. Nå kommer krefter i bystyret, med Ålesund-lista og Hans Kjetil Knudsen på banen, for å få redusert omfanget på bypakken. Det tror vi er helt nødvendig for at det skal bli en realitet.
Bompengeopprøret som en nå ser særlig i Bergen og Stavanger kommer blant annet fordi ingen har sett det totale omfanget av bompenger som kommer i disse regionene. Bypakkene blir dråpen som får begeret til å renne over da det nærmest kryr av dyre bomstasjoner på andre prosjekt i den samme regionene.
Noen år fram i tid kan det samme skje i vår region. Vi kan ha bompenger på Møreaksen, Hafast, bomringer rundt Ålesund og Molde. Bompenger på Nordøyvegen og kanskje også en bompengebetalt tunnel mellom Sykkylven og Stranda.
Denne helheten er det noen som må ta ansvar for. Det er det ikke Ålesund-politikernes som skal gjøre, men vi tror det blinker et blått lys på kontorene hos den politiske ledelsen i samferdselsdepartementet. Det kan ramme Ålesund-politikerne om de ikke begrenser omfanget av bypakken.