Leder

«Viser ikke veg ut av hengemyra»

Holder igjen: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland strammer til, og særlig for en fylkeskommune som har det trangt fra før, kan dette bli vanskelig  Foto: NTB Scanpix

«Særlig vanskelig blir dette sjølsagt for dem som har det stramt fra før«»

Leder

Når gamle, ubetalte regninger hoper seg opp, gjelda vokser og det går dårlig i lønnsforhandlingene, da sliter du. Omtrent slik er det å være fylkeskommune, i alle fall om du har investert heftig og har en haug slitte fylkesveger å lappe på.

I går fikk kommunene og fylkeskommunene et forvarsel om hva de har i vente fra staten neste år. Kommuneproposisjonen legger føringene for hvordan sektoren kommer ut i høstens statsbudsjett. Denne gangen ser det ut til å bli langt mellom de milde gavene.



Når det går godt i norsk økonomi, strammer staten inn. For kommunene betyr dette nå at de får akkurat så mye mer som de trenger for å dekke opp veksten i antall eldre. Fylkene får kutt, fordi de får færre elever i videregående skole.

For en økonom ser ikke dette så dumt ut. I dårlige tider smøres økonomien med statlige penger. Motsatt når hjulene ruller fortere. Da tråkker man på bremsa. Slik holdes farten noenlunde jevn. Dette er både nødvendig og fornuftig.

Fornuften i dette er likevel en mager trøst for dem som må stramme to hakk til på beltet. Særlig vanskelig blir dette sjølsagt for dem som har det stramt fra før. Det gjelder fortsatt mange kommuner, sjøl om de fleste nå er ute av Robek-lista. Og det gjelder et fylke som Møre og Romsdal.

Fylket har stø kurs mot røde tall på drifta, og må sette sugerøret i oppsparte midler. Om ikke lenge hører vi bare slurpelyden når fondene tømmes. Høy gjeld etter tunge investeringer gjør jobben tyngre og handlingsrommet mindre. På toppen av det hele ligger en bunke med «ubetalte regninger» i form av vedlikeholdsetterslep. Bare på samferdsel er dette kostnadsrekna til over åtte milliarder.


Regjeringen pøser på med oljepenger – får kraftig kritikk av ekspertene

Regjeringen bruker så mye oljepenger i revidert nasjonalbudsjett at man skulle tro det var økonomisk krise i Norge, mener DNBs sjeføkonom.


Regjeringas plan i kommuneproposisjonen er et godt svar på nasjonaløkonomiske hensyn. For en gjeldstynga fylkeskommune med fallende nettoresultat viser ikke dette noen veg ut av den økonomiske hengemyra.

Her legger regjeringa opp til å kutte i takt med fallende elevtall. Samtidig forblir samferdselssektoren underfinansiert, mens fylkene også skal ta over statlige oppgaver og bli en tydeligere regional utviklingsaktør. Dette går ikke i hop.