Leder

«Stadig flere konfirmanter velger bort kirka»

Kirka: Stadig flere 15-åringer velger å ikke konfirmere seg i kirka. Nedgangen har vært særlig sterk de siste sju årene, viser tall fra SSB. 

Grunnlaget for en bred folkekirke er at den oppfattes som så relevant og meningsfull at folk bruker den

Leder

Bare 56 prosent av norske 15-åringer valgte konfirmasjon i kirka i 2018. Det er den laveste andelen registrert av SSB. I 2001 valgte 68 prosent av 15-åringene kirkekonfirmasjon. Nedgangen har vært ekstra stor, ifølge SSB, fra 2011 og fram til i dag. Det skjer mens andelen humanistiske konfirmasjoner skyter i været. I fjor ble 19 prosent av 15-åringene konfirmert i Human-Etisk Forbund.

Tallene fra SSB viser at dette er en del av en større trend rundt folks kirkedeltakelse. Flere melder seg ut av kirka, færre går i gudstjeneste og færre døpes og gifter seg i kirka.

Men det er store geografiske forskjeller. I Sogn og Fjordane valgte hele 82 prosent av konfirmantene kirka. Nummer to på lista er Møre og Romsdal med 74 prosent. I Oslo var det kun 27 prosent som ble konfirmert i kirka.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!

Det finnes en rekke forklaringer på denne utviklingen. Det er neppe tvil om at mange tidligere har følt på et press for å velge kirka til konfirmasjon. Det krevde litt ekstra mot å skille seg ut og velge en borgerlig konfirmasjon der det tilbudet fantes. Dette presset er nok for de aller fleste borte. Det forklarer nok at en de siste årene har sett en økningen i nedgang i tallet på kirkelige konfirmasjoner.

At folk velger i tråd med egen overbevisning i stedet for etter andres forventninger, kan umulig sees på som annet enn positivt.

«Det enklaste er ikkje alltid det beste»

At færre velger dåp, konfirmasjon og ekteskapsinngåelse i kirka er et uttrykk for de endringene vi har sett i samfunnet de siste 10-årene. En meningsmåling Respons har uført, og gjengitt i Aftenposten, viser at i befolkningen som helhet er det kun rundt 40 prosent som regner seg som kristne. Omtrent like mange ser på seg selv som ateister. I tillegg har vi fått en rekke nye religioner og trosretninger inn som en del av det norske samfunnet.

Vi har i dag en kirke fristilt fra staten, men med ambisjoner om fortsatt å være en bred folkekirke. Da bør disse tallene utløse en viss bekymring. Alt tyder på at kirka fortsatt er viktig for folk. Det ser vi når dramatiske hendelser skjer. Men grunnlaget for en bred folkekirke er at den oppfattes som så relevant og meningsfull at folk flest bruker den.