Tar du pengene fra folk, så får de dårligere råd. Dersom målet er å gjøre flere fattige, er det derfor en god idé å ta fra sjuke folk arbeidsavklaringspengene. Er målet få flere ut i jobb, bør du heller finne på noe annet.
Vel er utsiktene til en grei økonomi en motivasjon for de fleste for å gå på arbeid – ikke økonomi aleine, men det er en viktig del. Så er det altså mennesker blant oss som har utfordringer som gjør at de ikke kan gå på jobb.
Det er ikke vanskelig å si seg enig i at dette tallet er for høyt. I dag er mer enn hver tiende i arbeidsfør alder på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det er verken bra for bærekraften i velferdsordningene eller for dem som føler seg stengt ute fra deltakelse i arbeidslivet.
4.200 flere uføretrygdede i Norge det siste året
Ved utgangen av mars i år var det 4.200 flere uføretrygdede i Norge enn på samme tid i fjor.
I går demonstrerte Aksjon for AAP-endringer, Foreningen for økt levestandard og Organisasjonen for uføres rettigheter foran Stortinget med støtte fra Fagforbundet. Flere hundre var påmeldt til demonstrasjonen. Mange av disse har sjøl fått merke kuttet i arbeidsavklaringspengene i sitt liv.
Det er nå drøyt ett år siden innstrammingen i ordningen trådte i kraft, og resultatene har for alvor begynt å bli synlige. Tallet på mottakere av arbeidsavklaringspenger går ned. I den grad noe positivt kan leses ut av denne statistikken, er det at deler av dette skyldes økt saksbehandlingsinnsats.
Statistikken kan ikke tas til inntekt for at flere kommer i jobb. Den andre siden av dette regnestykket viser vekst i uføretrygd og sosialstønad. Bak tallene står det mennesker som må selge boligene sine, som i voksen alder må leve på sine foreldre eller som ikke har råd til middag hver dag.
Regjeringen bevilger 105 millioner kroner til å løse AAP-problemene
Strengere regler for arbeidsavklaringspenger (AAP) har skapt debatt. Nå bevilges 105 millioner kroner til avbøtende tiltak.
Mennesker som ikke kan gå på jobb fordi de er sjuke, trenger hjelp – ikke økonomisk straff. Noen av disse har så store helseutfordringer at trygd er eneste løsning, og de bør sjølsagt så raskt som mulig komme over på permanente ordninger.
For alle de som har et ønske, et håp og en mulighet til å komme i jobb – helt eller delvis, må vi bruke ressursene på å hjelpe dem inn i eller tilbake til arbeidslivet. Det kan handle om alt fra helsehjelp til tilrettelagt arbeid og omskolering. Vi har ikke med latsabber å gjøre, men folk med dårlig helse.